1518: Dansepesten i Strasbourg brøt ut. Sykdommen artet seg som en slags transetilstand ledsaget av spastiske, danselignende bevegelser. Den skal først ha blitt observert hos en enkelt kvinne, og i løpet av en uke var 34 personer smittet. Ved utgangen av august var byens gater fylt til trengsel av 400 syke som danset uten stans. De rammede danset til føttene blødde, og ifølge historieskriverne døde så mange som 15 mennesker daglig av utmattelse da pesten raste som verst. Først i september, etter at de syke var samlet i en grotte og satt under behandling av prester, ebbet farsotten ut. Dansepesten i Strasbourg var den mest berømte av en rekke lignende epidemier som herjet det sentrale Europa i senmiddelalderen. I 1374 skal et stort utbrudd i Aachen i det nåværende Tyskland ha spredd seg til Frankrike, Luxembourg og Italia.
1789: Parisernes storming av Bastillen ble opptakten til den franske revolusjon. Den forhatte borgen var oppført i det 14. århundre og ble fra 1600-tallet brukt som fengsel for blant annet politiske fanger. Blant de prominente fangene som satt der var Marki de Sade og den mystiske «mannen med jernmasken». Sistnevnte var en mannsperson som tilbrakte 34 år av sitt liv i fengsel (de fem siste i Bastillen), og hvis ansikt alltid var tildekket av en maske av jern og fløyel. Fangen fikk den beste forpleining i fengselet, men ble holdt i total isolasjon og risikerte dødsstraff om han tok av seg masken. En mengde teorier har versert om hvem mannen var. Filosofen Voltaire mente han var kong Ludvig XIVs utstøtte bror, som hadde krav på tronen; andre spekulerte på om han kunne være kongens kjødelige far. Alexandre Dumas fremstiller ham som kong Ludvigs tvillingbror i romanen «Mannen med jernmasken» fra 1847.
1933: Hitler-regimet vedtok «Lov mot dannelse av nye partier». Den nye loven innebar at også «gamle» partier var forbudt og ga NSDAP (nazipartiet) formell status som Tysklands eneste lovlige politiske parti. Tyskland hadde i praksis vært en ettpartistat siden vedtakene av Riksdagsbrannforordningen og Nasjonalsosialistenes fullmaktslov tidligere samme år, lover som satte Riksdagen ut av funksjon og la all makt i hendene på Føreren. «Lov mot dannelse av nye partier» var en fortsettelse av nazistenes strategi for å ensrette staten etter førerprinsippet og skaffe seg kontroll over alle sider av tysk samfunnsliv. I januar året etter vedtok regimet en ny lov som avviklet den føderale republikken, fratok delstatene all innflytelse og sentraliserte staten.
(©NTB)
