1865: Ku Klux Klan ble grunnlagt i Tennessee. Stifterne, en gruppe sørstatsveteraner fra borgerkrigen, tok bevegelsens navn fra det greske ordet kyklos («sirkel», «krets».) Formålet med den rasistiske terrororganisasjonen var å bevare hvitt herredømme i sørstatene og skremme den svarte befolkningen fra å gjøre bruk av sine nyvunne rettigheter som borgere. Bevegelsen døde ut i 1870-årene, men gjenoppsto i Georgia i 1915. Klanen fikk en tredje oppblomstringstid under borgerrettskampen i 1960-årene. Spesielt den andre inkarnasjonen av klanen fikk oppslutning i brede og til dels mektige lag av det amerikanske samfunnet. Presidentene Warren G. Harding, William McKinley, Woodrow Wilson og Harry S. Truman har alle vært mistenkt for å være medlemmer av det hemmelig brorskapet.
1969: To menn ble funnet myrdet i Glemmengata 73 i Fredrikstad. Begge ofrene hadde store hodeskader, trolig påført med øks. Huset var kjent for å være tilholdssted for et belastet rusmiljø og gikk under navnet «Lille Helvete» på folkemunne. 27. desember ble den da 38-årige Per Liland siktet for drapene. Året etter ble han dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring. I 1994, da Liland hadde sonet i 24 år, ble saken gjenopptatt og Liland frikjent. Etter frifinnelsen ble Liland tilkjent totalt 13,5 millioner kroner i oppreisning og erstatning. Liland-saken var et av de mest omtalte justismordene i Norge i det 20. århundre. Flere teorier er lansert om hvem som begikk drapene i «Lille Helvete» i 1969, men forbrytelsene har fortsatt status som uoppklarte.
1979: Sovjetiske styrker rykket inn i Afghanistan. Formålet med invasjonen var å sikre det sovjetstøttede kommunistregimet i landet, som var kommet til makten gjennom et kupp i april 1978, og å slå ned motstanden fra den islamistiske mujahedinbevegelsen. I løpet av få dager tok sovjetrusserne kontroll over hovedstaden Kabul. Likevel skulle krigen mot den afghanske geriljaen utvikle seg til et militært mareritt for sovjetstyrkene, med paralleller til amerikanernes krig i Vietnam. Opprørerne mottok støtte fra bl.a. USA, Pakistan og Saudi-Arabia, samt fra den saudiarabiske entreprenørarvingen Osama bin Laden. Under Mikhail Gorbatsjovs ledelse besluttet Sovjetunionen å trekke seg ut av Afghanistan. Den siste sovjetiske soldaten som forlot landet var general Boris Gromov, som krysset grensen til fots 15. februar 1989.
(©NTB)
