1825: Seilskuta «Restauration» forlot Stavanger med 52 norske utvandrere om bord. De fleste av dem var bønder med tilknytning til haugianer- og kvekerbevegelsen. Da skipet ankom New York tre måneder senere, var de blitt 53, ettersom et barn var født under overfarten. I New York ble følget mottatt av utvandrerpioneren Cleng Peerson fra Tysvær, som hadde reist i forveien og ordnet med kjøp av jord til de norske nybyggerne. Reisen med «Restauration» regnes som begynnelsen på den norske emigrasjonen til Nord-Amerika på 1800-tallet. I århundrets annen halvdel reiste mellom 5000 og 30.000 nordmenn over havet årlig. Totalt skal ca. 900.000 nordmenn ha utvandret til USA og Canada.
1845: Forfatteren og filosofen David Henry Thoreau flyttet inn i en selvbygd hytte ved tjernet Walden Pond i Massachusetts. Han ble boende i hytta i drøyt to år, mens han levde selvberget og reflekterte over det enkle liv i naturen. Han sammenfattet sine refleksjoner og erfaringer i boka «Walden – livet i skogene», utgitt i 1854. Thoreau hadde opprinnelig planlagt å bo ved innsjøen Fairhaven Bay, men etter at han ved et uhell antente en skogbrann i traktene rundt innsjøen i april 1844, fikk han forbud av grunneieren mot å reise en hytte der. I stedet fikk han bygge på et landstykke som tilhørte hans venn og mentor, filosofen Ralph Waldo Emerson. Thoreaus bok om livet i skogene regnes som en klassiker innen friluftslitteraturen.
1888: De kvinnelige bygningsarbeiderne i Stockholm gikk til streik. De såkalte mursmäckorna var håndlangere for murere, ifølge svensk tradisjon med et særlig ansvar for å blande mørtelen og bære den fram til mureren. Under 1880-årenes byggeboom i Stockholm skal omkring 200 kvinner ha vært i sving med dette arbeidet på byens byggeplasser. En mursmäcka måtte regne med 12 timers arbeidsdager og en timelønn på 16 øre timen. 4. juli 1888 la kvinnene arbeidet ned og forlangte to øres lønnsforhøyelse. Demonstrasjonstoget deres gjennom gatene fikk stor oppmerksomhet i stockholmspressen, trolig fordi de demonstrerende var kvinner, og Svenska Dagbladet døpte aksjonen til «Fruntimmerstrejken». Streiken pågikk i tre dager. Da ga byggmesterne etter for lønnskravet, og kvinnene gjenopptok sitt tunge arbeid.
(©NTB)
