1639: Den fattige kniplersken Kirsten Svendsdatter fant det første av Danmarks to sagnomsuste gullhorn på et jorde ved Gallehus i Sønderjylland. Det andre ble funnet samme sted nesten et århundre senere, i 1734, av en husmann ved navn Erik Lassen. De rikt ornamenterte gullhornene fra 400-tallet kom til å få status som nasjonalskatt i Danmark. Etter at de ble stjålet og smeltet om i 1802, ble de også et sentralt symbol for den danske nasjonalromantikken. Hornene er senere rekonstruert på grunnlag av gamle tegninger. Ryktene om Kirsten Svendsdatters makeløse funn i juli 1639 nådde snart kong Christian IV., som sørget for å få gullhornet tilsendt. Ifølge overleveringene ga han Kirsten et skjørt i finnerlønn.
1933: Forfatteren Cormac McCarthy ble født på Rhode Island. Kritikerfavoritten McCarthy ble prisbelønt allerede for debutromanen «The Orchard Keeper» (1965), men fikk sitt kommersielle gjennombrudd først i 1992 med «All the Pretty Horses», hans sjette roman. «No Country For Old Men» (2005) ble en verdenssuksess og filmatisert av Coen-brødrene. I 2007 mottok McCarthy Pulitzerprisen for den mørke fremtidsvisjonen «The Road» (2006). Boken ble etterfulgt av 16 års taushet fra forfatteren, inntil han ga ut romanene «The Passenger» og «Stella Maris» i 2022. Cormac McCarthys nøkterne fortellerstil og ofte dypt forstyrrende historier kom til å bergta lesere over hele verden. Han var flere ganger nevnt som en kandidat til nobelprisen. McCarthy døde i New Mexico 13. juni 2023, 89 år gammel.
1969: Apollo 11-ekspedisjonen landet på månen klokken 20.17 (amerikansk tid). Snaut sju timer senere ble Neil Armstrong det første mennesket som satte foten på månens overflate. Armstrong og Buzz Aldrin tilbrakte drøyt 21 og en halv time på månen. I løpet av denne tiden gjennomførte Aldrin bl.a. historiens første månenattverd. Aldrin hadde brakt med seg nattverdsbrød og en liten plastkonteiner med altervin i romkapselen og inntok nattverden stående på måneoverflaten. Han leste også høyt fra Johannes’ evangelium. Hendelsen ble ikke kringkastet, og både NASA og Aldrin selv holdt tett om den i flere år etter måneferden. Aldrin har senere uttrykt tvil om det var riktig av ham å ta nattverd på månen, ettersom astronautene var kommet dit som representanter for hele menneskeheten, ikke bare for kristenheten.
(©NTB)
