1950: Det østtyske sikkerhetspolitiet Stasi («Ministerium für Staatssicherheit») ble opprettet. Organisasjonen ble modellert etter det sovjetiske KGB, og skulle offisielt fungere som kommunistpartiets «skjold og sverd». I praksis var den et instrument til å terrorisere og overvåke kritikere av kommunistregimet i DDR. Ifølge Wikipedia hadde organisasjonen nærmere 300.000 heltidsansatte i løpet av de 40 årene den var i virksomhet. I 1989 telte staben 91.015 fast ansatte, som alle ble arbeidsledige året etter da organisasjonen ble oppløst. Foruten det faste personalet hadde Stasi et stort antall såkalte «uoffisielle medarbeidere», det vil si informanter, som hjalp til med overvåkingen av DDRs 16 millioner innbyggere. Stasis hovedkvarter i Berlin er i dag museum.
1955: Bokstaven Å inntok sin plass som den 29. og siste bokstaven i det danske alfabetet. Offisielt hadde Å erstattet Aa i dansk allerede med rettskrivingsreformen av 1948, men det skulle gå sju år før man kunne enes om plasseringen av den nye bokstaven i alfabetet. For skulle Å være den 29. og siste (som i Norge), den 27. (som i Sverige), eller simpelthen stå helt først, foran A? Debatten om plasseringen kom på toppen av en bitter strid om selve reformen. Innførselen av Å hadde satt sinnene i kok i konservative språkkretser, dessuten var forlag og aviser lite glade for utgiften til et nytt tegn i settemaskinene. Reformen møtte også hard motstand på steder med Aa i navnet – som Aalborg og Aarhus. Etter lang tautrekking vedtok man i 1984 at bruken av Å eller Aa i stedsnavn skulle bestemmes lokalt. Siden har alle berørte kommuner unntatt Tårnby vendt tilbake til den gamle skrivemåten.
1984: De 14. olympiske vinterleker åpnet i Sarajevo i det daværende Jugoslavia, som de første i et sosialistisk land. Bare fire år tidligere hadde de første sommerlekene bak jernteppet gått av stabelen i Moskva. Ikke uventet inntok DDR og Sovjetunionen de to øverste plassene på medaljestatistikken, slik de hadde gjort det uten opphold siden vinterlekene i Sapporo i 1972. USA tok tredjeplassen for tredje gang på rad. Norge vant sine tre gullmedaljer i skiskyting (Eirik Kvalfoss), kombinert (Tom Sandberg) og skistafett for damer (Inger Helene Nybråten, Anne Jahren, Brit Pettersen og Berit Aunlie). Åtte år etter lekene brøt Bosnia-krigen ut. Under beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996 ble mange av OL-anleggene skadd i krigshandlinger. Hoppbakkene i Igman-fjellet utenfor byen, der Jens Weissflog og Matti Nykänen fløy ned til hver sin gullmedalje i spesialhopprennene, står i dag til nedfalls.
(©NTB)
