Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
20 februar 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1816: Gioacchino Rossinis opera «Barbereren i Sevilla» hadde premiere i Roma. Bare 25 dager tidligere hadde komponisten undertegnet en kontrakt der han forpliktet seg til å levere en fiks ferdig opera til byens karneval 20. januar. Tiden ble i knappeste laget selv for en mann med Rossinis arbeidskapasitet, og han måtte derfor ty til omfattende gjenbruk av sine tidligere verker for å rekke fristen. Eksempelvis var den senere så berømte ouverturen en resirkulering av en melodi han hadde brukt to ganger før. Rossini skal ha klart å ferdigstille operaen på 19 dager. Imidlertid ble premieren i Romas Teatro Argentina en katastrofe, med buing og sinte tilrop fra salen. Årsaken til publikums misnøye var at Rossini hadde gjenbrukt historien (og tittelen) fra en eldre opera av Giovanni Paisiello, som igjen var basert på en enda eldre komedie. I dag er Rossinis «Barbereren i Sevilla» et av de mest spilte operaverkene i verden.

1936: Den tyske teater- og filmskuespilleren Max Schreck huskes for én film: Regissør F. W. Murnaus ekspresjonistiske vampyrepos «Nosferatu» fra 1922. Filmen hadde undertittelen «Eine Symphonie des Grauens» (en symfoni i skrekk) og var basert på Bram Stokers roman «Dracula» fra 1897. Max Shrecks bleke, langfingrede nærvær i rollen som grev Orlok gjorde greven til en av de mest ikoniske figurene fra skrekkfilmens barndom. Etter premieren saksøkte Bram Stokers enke filmselskapet for krenkelse av opphavsretten. Enken fikk medhold, og retten bestemte at alle kopier av «Nosferatu» skulle brennes. Ifølge Wikipedia overlevde en enkelt kopi som hadde funnet veien ut av Tyskland. Max Schreck medvirket i ytterligere et tjuetall filmer, men samtlige er glemt. Han døde av hjertestans 20. februar 1936, 56 år gammel.

1944: Norske sabotører senket fergen DF «Hydro» på Tinnsjøen i Telemark. Aksjonen var ledet av Knut Haukelid, også kjent fra sprengningen av Vemork-fabrikken 28. februar 1943. Hensikten med aksjonen på Tinnsjøen var å hindre at tungtvannsholdig lut, som ble fraktet i tønner om bord på den sivile fergen, skulle nå fram til Tyskland. Sabotørene sprengte fergen ved hjelp av en tidsinnstilt bombe. 14 norske sivilister og fire tyske soldater mistet livet da bomben gikk av under overfarten, og DF «Hydro» sank på 430 meters dyp. Sprengningen av fergen på Tinnsjøen var den siste av de sagnomsuste tungtvannsaksjonene under 2. verdenskrig.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse