Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
23 februar 2020 02:00
Del på Facebook
Rudolf Diesel, Tyskeren Johannes Gutenbergs bibel trykt med løse typer (bokstavformer) 1455. Boka regnes som en av de aller første trykte bøkene i Europa. Den markerer den spede begynnelsen på masseproduksjon av bøker, og dermed en dramatisk mer effektiv spredning av informasjon enn før. Foto: Wkimedia Commonsoppfinneren av dieselmotoren. Til høyre - en ensylindret dieselmotor.By Flominator (Own work) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0)], via Wikimedia Commons
Rudolf Diesel, Tyskeren Johannes Gutenbergs bibel trykt med løse typer (bokstavformer) 1455. Boka regnes som en av de aller første trykte bøkene i Europa. Den markerer den spede begynnelsen på masseproduksjon av bøker, og dermed en dramatisk mer effektiv spredning av informasjon enn før. Foto: Wkimedia Commonsoppfinneren av dieselmotoren. Til høyre - en ensylindret dieselmotor.By Flominator (Own work) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0)], via Wikimedia Commons

1455: Gutenbergs bibel kom ut i Mainz i Tyskland. Den skal ha vært det første større bokverk som ble produsert på trykkpresse, og den første bok i Vesten som var satt med løse typer. Boka er på nærmere 1300 sider fordelt på to bind. Man regner med at det til sammen ble trykt ca. 180 eksemplarer, 45 på pergament og de øvrige på papir. Trykketiden var ifølge Wikipedia tre år – like lang tid som det tok å skrive én bibelkopi for hånd. Det er bevart 48 kopier av papirutgaven, hvorav 21 er komplette. Av pergamentutgaven finnes det bare fire komplette kopier. British Library i London skal være den eneste institusjonen i verden som kan skilte med komplette eksemplarer av begge utgavene.

1625: Den såkalte Gjæsling-ulykken fant sted på den værharde havstrekningen Folda utenfor trøndelagsfylkene. Ifølge tradisjonen skal omkring 700 fiskebåter ha vært på havet da det plutselig blåste opp til orkan. Bare tre av båtene kom uskadd til land, og sagnet forteller at 99 sjøvotter etter druknede fiskere ble funnet i en enkelt vik. I lokalsamfunnet begynte det snart å gå rykter om at en bondekvinne ved navn Barbro Hasfjord hadde fremkalt det dødelige uværet ved hjelp av trolldom. Hatet og mistroen mot kvinnen vokste i årene som fulgte, og i 1648 ble hun pågrepet og brent på bål for hekseri. Brenningen av Barbro Hasfjord skal ha foregått på Anfinneset på Ytre Vikna. Et skuespill basert på sagnene om henne hadde premiere på Vågsengtunet i Nord-Trøndelag i 1988.

1999: Et kjempemessig snøskred rammet alpelandsbyen Galtür i Østerrike. På forhånd var landsbyen ansett som relativt trygg for snøskred, til tross for beliggenheten mellom bratte fjell, og det var derfor svært få av husene i byen som var lavinesikret. 23. februar 1999 løsnet nærmere 200.000 tonn puddersnø fra fjellsiden nord for Galtür. Ett minutt senere traff snømassene byen med knusende tyngde og utslettet et stort antall bygninger fullstendig. 31 mennesker mistet livet i katastrofen. Dagen etter omkom sju mennesker da et nytt skred rammet nabolandsbyen Valzur. Skredet i Galtür var det mest dødbringende som hadde gått i de østerrikske Alpene siden januar 1954, da Blons i delstaten Vorarlberg ble truffet av et snøskred som drepte 57 mennesker.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse