1654: Karen Lauritzdatter døde av byllepest i København. 20-åringen var det første kjente offeret for et pestutbrudd som i løpet av året skulle ta livet av en firedel av byens 35.000 innbyggere. «Pestsmitten tager mere og mere overhånd, næppe en gate i byen er fri for smitte,» skrev legen og professoren Ole Worm i juli måned. «Der kommer svulster og bylder og mod slutningen sorte og gustne pletter.» Worm bukket selv under for sykdommen 31. august. Det voldsomme pestutbruddet i København var et av flere som herjet i Europa på midten av 1600-tallet. Christiania og Østlandet ble rammet høsten 1654. I 1665 brøt en hissig byllepest ut i London og drepte 100.000 mennesker i løpet av 18 måneder. Utbruddet har gått inn i historien som «The Great Plague of London».
1876: Henrik Ibsens «Peer Gynt» ble uroppført på Christiania Theater, med musikk av Edvard Grieg. Henrik Klausen spilte rollen som Peer. Ibsen hadde skrevet verket som et lesedrama i 1867, og mente opprinnelig at det ikke egnet seg for scenen. Stykket er løselig basert på eventyrmotiver og sagnstoff fra norsk folketro. Selve Peer Gynt-skikkelsen var inspirert av sagnene om en reinjeger i Gudbrandsdalen som var kjent for sine vidløftige jakthistorier. «Hans navn er ennu godt kjent blant almuen der oppe», skrev Ibsen om ham i et brev til sin forlegger. Figuren nevnes også i Asbjørnsens huldre-eventyr. Forestillingen på Christiania Theater ble en stor suksess, og teatret satte opp stykket i alt 87 ganger mellom 1876 og 1893.
1942: De norske biskopene nedla sine embeter i protest mot at domprost Arne Fjellbu i Nidaros var blitt avsatt av de nazistiske myndighetene. Fjellbu hadde nektet å avlyse en høymesse som skulle holdes i Nidarosdomen samme dag som en festgudstjeneste i anledning Quislings innsettelse som «ministerpresident». Mens NS-gudstjenesten kl. 11 nesten utelukkende trakk parti- og SS-medlemmer, strømmet folk til i hundrevis for å høre Fjellbus høymesse kl. 14. Mindre enn tre uker senere ble Fjellbu avskjediget fra sitt embete. Biskopenes protest ble snart fulgt opp av prestene, og ifølge Store norske leksikon la 797 av landets 858 prester ned sine embeter fra 1. påskedag og utover. Den massive embetsnedleggelsen ble en milepæl i kirkens motstandskamp under okkupasjonen.
(©NTB)
