Det er flere grunner til at det vil være langt på vei irrelevant å holde en avstemming om fylkestilhørighet i Kristiansund nå. 

Utredningen som er utført er for overflatisk, lite grundig og mangelfull. Dette er ikke kritikk til de som har ferdigstilt rapporten, men alt for små tildelte rammer med henhold til tid, personellressurser og økonomiske midler, har gjort sitt til at sluttproduktet ikke egner seg som objektiv beslutningsstøtte for å kunne ta et valg i avstemmingen. 

Et annet moment er at også flere av de som deltok i utredningsarbeidet i Aure samt politikere i Kristiansund, har påpekt den labre interessen fra Kristiansund og Smøla. Noe som sannsynligvis har påvirket utredningens innhold og rapportens kvalitet i negativ retning.

En objektiv utredning burde ikke farges hverken av for mye entusiasme eller førende argumentasjon for å skremme. Det første er det ingenting av, de siste er det mye av. 

Man sitter med et inntrykk av at det er en stor overvekt av trusler og mulige negative konsekvenser fremfor å sannsynliggjøre muligheter en regiongrense-endring ville gi. Så langt jeg kan se har det ikke vært gjort noe forsøk på det siste.

Årsakene til at avstemmingen er kommet opp er heller ikke tatt med i utredningen. Det virker også som forskerne i den første utredningen ikke har hatt kjennskap til fogderistriden i Møre og Romsdal, noe som erfaringsmessig har ført til mange kamper vi ikke har kommet heldig ut av når det gjelder Nordmøre. Det er også kamper og slag vi sannsynligvis er nødt til å fortsette med. Dette bør også naturlig tas med i vurderingen av fremtidsutsiktene i den regionen vi er nå.

En så særdeles viktig beslutning som i stor grad vil definere vår fremtid, hvor man i tillegg har bestemt å spørre folket til råds, burde vært satt bort til fagfolk og investert tilstrekkelig med penger i. Da kunne man unngått en utredning med store muligheter for ulike bias. Slik denne utredningen har vært gjennomført er det skjellig grunn til å mistenke innslag av alle mulige definisjoner av bias, kanskje både ubevisst og bevisst.

• kognitiv bias (tendensen til å søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngår informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger)
• frafallsbias (konsekvens av at enkelte som i utgangspunktet er rekruttert til en studie ikke fullfører)
• persepsjonell bias (handler om valg av kontekst og/eller referanser og/eller resultatet av slike valg for å beskrive, kategorisere, måle eller tolke erfaringsdata)
• klassifiseringsbias (oppstår når de gruppene som er med i en undersøkelse ikke er de som er egnet til å belyse den hypotesen og de problemstillingene man har til hensikt å få bekreftet eller avkreftet)
• hukommelsesbias (har sin bakgrunn i at respondenter opplever, husker og evaluerer fenomener som undersøkes forskjellig)
• publiseringsbias (et fenomen som kan tilskrives så vel bevisste som ubevisste valg. I utgangspunkt er det enklere, mer sikkert, lettvint og karrierefremmende å fremme kjente og trygge resultater i forhold til eksisterende paradigmer, etablert teori og praksis enn nyskapende muligheter som vil kreve betydelig mer kontrovers, diskusjon og innsats. Det siste krever også vilje.)

Et resultat som ikke blir riktig uansett hva det blir

Slik denne saken har blitt behandlet til nå, vil resultatet ikke bli riktig, uansett hva det blir. En mer seriøs behandling, hvor utredningen og rapporten som fremstilles utgjør et pålitelig  beslutningsverktøy, må være et minstekrav før man skal stemme. Vi snakker om en beslutning som kanskje skal påvirke oss de neste 100 år. 

Folkeavstemningene i de tre kommunene burde også vært holdt holdt samtidig. Man vinner heller aldri noe uten at man satser eller investerer. Vi vil uansett ikke greie å utrede 100 prosent eller tallfeste nøyaktig at enten det ene eller andre vil lønne seg.  Men den rapporten vi har nå, egner seg i hovedsak til å få innbyggere til å enten stemme nei eller de lar velge å stemme på grunn av at den ikke gir noen reell beslutningsstøtte. Kan resultatet på Smøla med så liten oppslutning delvis forklares med det? 

Av ovennevnte grunner burde avstemningene på Smøla og i Aure heller ikke vært avholdt så tidlig.

For å avholde den lovde folkeavstemmingen i Kristiansund, må det derfor gjøres en bedre utredning hvor også mulighetsrommet utredes tilstrekkelig. Om dette skulle medføre at det hele tar både ett og to ekstra år, so be it. Det vil være et særdeles uheldig vedtak å tvinge gjennom en avstemning innen kort tid, hvis intensjonen kun er å legge ballen død.

En ny utredning og en etterfølgende oppriktig prosess med å skape folkelig engasjement og bidrag, forventes før man ber kristiansunderne gå til valgurnene. Det samme håper jeg også at både Smøla og Aure vil ta initiativ til etter en evaluering av de allerede gjennomførte folkeavstemningene.