I et innlegg den 21. september 2021 lanserer Stig Anders Ohrvik en spennende visjon om en fremtidig livskraftig region han kaller Havriket, bestående av kommuner fra Hustadvika i Romsdal i sør, hele Nordmøre og langt inn i Trøndelag i nord. En region med en størrelse og kraft som tilsvarer den gangen Nordmøre historisk var på sitt største.
Navnet og regionens omfang gjør visjonen så “hårete og grisete” at den blir særdeles spennende. Etableringen av en slik region ville selvfølgelig fordre tverrpolitisk vilje, enighet og samarbeid på tvers av både kommuner, fogderier og fylker.
Var man i stand til å redusere betydningen av kunstige fogderi- og og reelle fylkesgrenser, samtidig som man vedtok kraftløft på forbedret samferdsel og satsing på næringsutvikling innen havrommet, ville en slik livskraftig region ha alle forutsetninger for å kunne realiseres.
Så enkelt og selvfølgelig så fordømt vanskelig men allikevel ikke umulig.
Den gangen det var visjonærer blant oss
Vi har flere eksempler, ihvertfall hvis vi går noen år tilbake, hvor visjonærer med evne til å tenke langsiktig, være tålmodig, utholdende og oppofrende, realiserte “umulige” prosjekter med “alt for store” ambisjoner. Krifast, basebyen Kristiansund, Kvernberget flyplass, Tjeldbergodden m.m. er noen eksempler på prosjekter som har tatt flere tiår å realisere fra noen presenterte visjonene som lå til grunn.
Jeg skal ikke bruke så mye tid på å beskrive dagens fragmenterte situasjon med tilsynelatende evigvarende fogderistrid og en Nordmørsregion som forvitrer litt hver dag og taper terreng til Romsdal og Molderegionen. Det enkle suksesskriteriet for hvilken region som er mest attraktiv mellom to regioner med mange av de samme tilbudene, er enkelt og greit tiden det tar å reise til dem. Derfor skal vi ikke være så overrasket når mange sunndalinger og gjemnesinger foretrekker Molde. Det er ganske enkelt kortere og billigere for enkelte i disse kommunene å reise dit.
Sykehus – en nødvendig regionstjeneste
Greier den ene regionen å etablere tjenestetilbud den andre ikke har, vil det også trekke mange regionssenterbrukere, ansatte, innflyttere og skattekroner. Det nye sykehuset på Molde er en slik regionstjeneste hvor den enes brød dessverre betyr den andres død. Med bortfall av så mange arbeidsplasser og de ringvirkningene dette vil bety for Kristiansund- og nordmørsregionen, er det en sannhet uten modifikasjoner. Ingen ting så langt jeg har oppfattet, er i nærheten av å bøte på de katastrofale konsekvensene for regionen som bortfallet av disse offentlige arbeidsplassene vil føre til, mens Molde vil beholde sine.
Imidlertid har vi hatt en Bunadsgerilja som ville dette annerledes og ære være på grunn av deres innsats, henger vi fortsatt i tauene i 12. runde. Med kanskje endelig tilstrekkelig politisk assistanse, er man fremdeles i stand til å få inn et siste avgjørende avgjørende slag for Kristiansund sykehus og bevaring av det også etter at det nye sykehuset på Molde står ferdig.
Suksesskriterium nummer 1 - samferdsel
Kanskje det mest kritiske suksesskriteriumet for Havriket, vil være samferdsels- og kommunikasjonsløsningene innen regionen. For å kunne ha et størst mulig felles bo- og arbeidsmarked, er det noen vesentlige samferdselsprosjekter som må etableres i den langsiktige masterplanen for å understøtte visjonen.
De største uløste oppgavene er i norddelen av regionen. Det geniale med disse forbindelsene er for øvrig å se dem i sammenheng, både med tanke på hvilke gevinster de gir både sammen og hver for seg. Hvis vi tar for oss Talgsjø-, Edøyfjord- og Vinjefjordforbindelsen utgjør det tre fergestrekninger med fem ferger som kan bli avløst gjennom et enhetlig prosjekt. Med fergeavløsningsmidler bør dette delprosjektet være selvfinansierende.
Talgsjøforbindelsen - Kristiansund og Tustna, Aure
Med Talgsjøforbindelse ville man knyttet Smøla og Aure sammen med den øvrige regionen rundt Kristiansund i en enda bedre bo- og arbeidsregion der fergeforbindelsen i dag med to ferger er en barriere for det samme. Spesielt videre mot Smøla som også kun kan aksesseres via ferge over Edøyfjorden.
Edøyfjordforbindelsen
Med tunell fra Smøla til Aure, ville man gjort Smøla like attraktiv som sine øynaboer Hitra og Frøya, som allerede har fastlandsforbindelse. Hitra og Frøya har hatt og har fremdeles en eventyrlig verdiskapning innenfor akvakultur. I et langsiktig regionsperspektiv, ville det heller ikke vært spesielt utaktisk å faktisk sette denne øverst på prioriteringslisten.
Fergeforbindelse Aure – Hitra
Dette er en forbindelse som allerede er langt på vei realiserbar og er det først forbedrede sambandet som vil bli etablert på tvers av fylkesgrensen.
Aure sentrum - Kjelklia + bru over Vinjefjorden
Denne forbindelsen ville ført til kortere samband mellom ytre deler av Havriket i forhold til å benytte E39. For store deler av Havriket ville dette også utgjøre den raskeste veien til Trondheim.
Halsafjordforbindelsen
Statlig prosjekt og vil nok sannsynligvis bli gjennomført uavhengig av fylkenes visjoner og innstillinger. Dette vil også utgjøre en viktig og mer effektiv forbindelse for den nye regionen.
Fjellvei Bæverfjord, Surnadal - Valsyøfjord, Heim
Det har tidligere vært lansert planer om en fjellvei fra Bæverfjord i Surnadal til Valsøyfjord i Heim. Dette ville vært med på å gjøre bedre forbindelser for Surnadal, Rindal og Sunndal.
Todalssambandet
Bedre samkvem og utvidelse av bo- og arbeidsmarked mellom Surnadal og Sunndal. Mer effektiv aksess til ytterste del av Havriket for Sunndal.
Regionsgrensenes betydning og varighet
Disse syv samferdselsprosjektene ville bundet sammen hele Nordmøre, deler av Romsdal og deler av Trøndelag i en ny fremtidig region hvor sannsynligvis den store næringsveksten vil skje i havområdene langs kysten. Regionens indre deler som Sunndal, ville hatt akseptable reisetider og kostnader med å nå regionens ytre deler med disse prosjektene etablert.
Folkeavstemning i Smøla og Kristiansund
Det er to folkeavstemninger som står for døren. Vi har fått presentert en utredning som ble uført i all hast, etter at det har vært utført et utredningsarbeid av tre kommuner, Aure, Smøla og Kristiansund. Det har blitt brukt minimalt med ressurser på dette viktige arbeidet, det har vært få møter og minimal kontakt med resurser i Trøndelag. Aure kommune mente det to andre kommunene ikke virket spesielt interessert i slutten på å fremskaffe tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. De mistet interessen etterhvert ble det sagt av flere representanter fra utredningsarbeidet i Aure kommune.
Utredningsarbeidet og den etterfølgende rapporten har også vært kritisert for at den ikke tar for seg mulighetsrommet en regionendring vil gi og at det har vært fokusert for sterkt på mulige negative konsekvenser. Jeg deler begge de oppfatningene og finner denne dokumentasjonen så mangelfull og delvis ensrettet at jeg ikke forsvarer å bruke denne som grunnlag for min egen stemme.
Mitt beslutningsgrunnlag vil være rent logisk begrunnet med at jeg tror vår overlevelse og utvikling som del av en større region, som jeg gjerne kan navngis og defineres som Ohrviks «Havriket», er direkte avhengig av realisering av de nødvendige omfattende samferdselsprosjektene.
Den mulige kickstarten for Havriket
For Kristiansunds og Smøla sin del, er jeg av den oppfatning av at hvis vi noen gang skal være fast forbundet uten barrierene med ferger, tror jeg det er vanskelig og til og med umulig å oppnå mens vi er en del av Møre og Romsdal. Fylkeskommunens økonomiske forpliktelser for vesentlige prosjekter som eksempelvis Nordøyvegen, vil sette bremser for nye samferdselsprosjekter i mange tiår fremover.
En større mulighet for å få realisert disse forbindelsene og etablere starten for denne verdiskapningsregionen, ville vært å få flyttet regionsgrensen for de tre kommunene som nå har tatt dette til vurdering. Trøndelag er ikke i den samme langsiktige økonomiske skvisen som Møre og Romsdal i forhold til forpliktende samferdselsprosjekter. Gitt fergeavløsningsmidler på de nevnte tre fergestrekningene med fem ferger, ville dette vært en fantastisk måte og bygget sammen det tre kommunene i sitt nye fylke.
Det hadde blitt starten på Havriket.
Ja til regionsendring for Kristiansund, Smøla og Aure
Det er ene og alene grunn nok for meg å stemme JA til regionsendring når jeg får den muligheten i Kristiansund og jeg mener oppriktig at det heller ikke trenger å forpurre den store visjonen om et forent Nordmøre i samarbeid med flere kommuner i både både Møre og Romsdal og i Trøndelag. Utfordringer i massevis – ja helt sikkert, men mulighetene til å møte dem ville vært så mye større.
En ny region på tvers av kommuner og fylker – så enkelt - ved at tre av dem bytter fylke og bygger seg sammen til fordel for resten av regionen.
