Anja og Bunadsgeriljaen fikk helseministeren i tale foran Stortinget 14.mai i fjor. Foto: Per Helge Pedersen.
Dette ble virkelig en bevegelse som klarte å sette tilbudet norske felles helsetjenester på agendaen!
Få eller ingen av oss visste vel hvor omfattende og viktig dette skulle bli etter den den 1.april i fjor, selv ikke Anja Cecilie Solvik og hennes nærmeste medarbeidere eller familie.
Fra å være en reaksjon på at en fødeavdeling i Møre og Romsdal skulle legges ned før tiden sentralt og to sykehus skulle bli til ett lokalt og bli til en massiv bevegelse nesten over natta. En bevegelse som har vokst og engasjert landet over, i kampen for å beholde lokale helsetilbud i Norge. Ikke bare har man påpekt viktigheten av lokale tilbud men også gode, lokale tilbud.
Vi behøver også større sykehus med spesialisthelsetjenester like mye som vi behøver nærhet til folket hva angår lokale akutte tjenester. Også her har Bunadsgeriljaen gjort en innsats.
Få eller ingen har vel ikke fått med seg at det langt ifra er bare fryd og gammen både ved St. Olavs i Trondheim eller ved Ahus og Ulevåll såvel som ved de andre sykehusene i Norge. Uansett størrelse.
Det norske helsevesenet er under press. Jeg skal ikke gå nærmere inn på at vi i disse tider nok har fått oss mer enn en vekker noen og enhver hva angår oppbygging av vårt helsevesen og administrasjonen og ledelsen av dette byråkratisk og politisk. Dette bør oppta alle. Lokalsykehus går ikke av moten. Vi dør og blør ikke saktere enn før.
Selv har jeg aldri generert en fødsel på noen fødestue eller annet sted men er levende opptatt av et velfungerende samfunn bygd på den rettferdighet og ideer som vi har klart å innføre i dette landet. Et samfunn som har gjennomgått og fremdeles går gjennom store omveltninger.Et samfunn hvor hovedfokuset ikke lenger er mest og best for de felles pengene vi legger i dette.
Bunad som symbol
Da Bunadsgeriljaen oppsto og ukene gikk så man at dette var noe som engasjerte og vokste. At man hadde valgt bunaden som symbol var et sterkt og tydelig signal. Dette gjorde at bevegelsen ble lagt merke til og fanget oppmerksomhet. Et genialt men langt fra noe nytt knep. Under unionstiden med svenskene ble bunaden brukt for å vise at man ville ut av unionen.
Bunaden er også brukt i mange andre sammenhenger som protest plagg. Vi husker jenta som ble arrestert under demonstrasjon mot "monstermaster" i Hardanger.
Det er hevet over enhver tvil at om damene fra Smøla som rodde sin gravide venninne fra Smøla til Kristiansund ikke hadde gjort dette iført festdrakter (ikke ekte bunader), ville aldri oppmerksomheten rundt dette blitt den samme.
Anja Solvik tar i mot og hilser bunadskledde damer som har rodd sin gravide venninne over storhavet fra Smøla til Kristiansund. Foto: Steinar Melby
Til de som har vært kritiske til bruken av dette festplagget, så beror det nok på litt for lite historisk innsikt. Vi kan heller ikke feire frihet og rettferdighet iført sånne flotte plagg om ikke vi har grunn til det. Derfor tåler det sterke flotte symbolet fint å brukes for å fronte rettferdighet.
Jeg har selv fått kritikk for min bruk av bunad under fjorårets 17.mai-tale, blant annet for symbolbruk kombinert med denne. Da kan jeg igjen bare gjenta at den mai-blomsten som er velkjent som symbol for NKS ble båret for å hedre de fire lokale sanitetskvinneforeningene i kommunen Smøla som jeg kommer fra.
To av dem med 100 års jubileum og en med 90-års-jubileum i fjor. Den siste er en en forening slått sammen av to tidligere lokallag. Dette var blant annet tema i talen min. Forøvrig var ikke Bunadsgeriljaen nevnt med et ord i talen. Understatementet holdt i massevis.
Norske Sanitet Kvinners Forening er forøvrig en organisasjon som vi har mye å takke for. Helse og velferds-Norge hadde ikke sett likedan ut i dag uten deres iherdige innsats i 125 år. At det ble Trønderbunad på en nordmøring bosatt i Trøndelag, var helt tilfeldig men gledelig.
https://ksu.no/artikler/kronikk/100302-gratulerer-med-dagen-bunadsgeriljaen#sigProId50012a3acd
Ryggmerket mitt som ble til natt til 1. mai i fjor, samme dag som jeg kom hjem fra jobb på sjøen ble min form for uniform i Bunadsgeriljaen. Bunadsgeriljaen skulle stille i 1.mai-toget i Trondheim og ble et kjærkomment og populært innslag sammen med flere forskjellige bunader. Trondheim har en sterk og stolt historie gjennom E.C Dahls fødestiftelse som sørget for forbedrede forhold for fødende og nyfødte via både økonomisk støtte og frivillighet.
https://ksu.no/artikler/kronikk/100302-gratulerer-med-dagen-bunadsgeriljaen#sigProIdaa4025a8c2
Flankert av tre representanter fra Bunadsgeriljaen, fra venstre: Madeleine Johnsen, Anne Marie Wærstad, Vidar Holm og Johanna Farran. Foto: Steinar Melby
Ryggmerket henger i dag inne på hovedkvarteret hos Bunadsgeriljaen i Kristiansund. Det vil nok aldri bli verdifullt utover symboleffekten.
Det veldig enkle merket, rablet ned på ryggen av ei gammel T skjorte men for meg en stor utfordring siden jeg aldri hadde tegnet en stork i mitt liv, vakte oppsikt og ble endatil brukt som illustrasjon i flere artikler og avisinnlegg.
Symboler og logoer fanger oppmerksomhet
At symboler og logoer fanger oppmerksomhet, er hevet langt over tvil.
Uten Bunadsgeriljaen ville aldri det merket sett dagens lys. Hadde det likevel gjort det ville det ikke vekket større oppsikt enn at det var laget av en raring. Noe som forøvrig stemmer uansett litt slik eller sånn :-) Noen mistenker kanskje at det er for å få litt oppmerksomhet. Ja, så klart. Det handler jo kun om det. IKKE for meg personlig, men for saken.
Jeg kunne nok som 49 år gammel rabagast brukt tiden min på helt andre ting enn å hamre på for en del politiske og samfunnskritiske prinsipper og meninger jeg har og brenner for. Sakene har en tendens til å forbruke av min tid og fra tid til annen opprøre venner og bekjente. Men opplysning fremfor popularitet er mitt motto.
Anja Solvik og Bunadsgeriljaen foran Kristiansund sykehus i en tidligere aksjon. Foto: Steinar Melby.
For å runde av. Gratulerer til dere alle som står på og engasjerer dere for at det norske fellesskapet skal være mest mulig og best mulig for alle sammen. Tusen takk til Anja Cecilie Solvik og hennes medarbeidere som har stått og gått, bokstavelig talt, i dette i et år. Takk også til hennes familie og til alle dere andre som engasjerer dere til vårt felles beste.
En ekstra stor takk i disse spesielle tider, går til alle som står på i helsevesenet.
Alle yrkesgrupper. Takk!
Tiden fremover vil kreve mye av oss alle sammen. Ta vare på hverandre.
