Stort sett alle har vel fått med seg den trøblete og vi må vel trygt kunne si bevisst trenerte oppstarten av samband med to ferjer på Edøy Sandvika fra fylket. Lite eller ingen informasjon til kommunens ledelse eller folket underveis.

Å nøste opp i dette i ettertid for å finne ut hvem som har bestemt hva, har vist seg å være vanskelig. 

Sambandet var "vedtatt" igangsatt med to ferjer fra og med 1. januar i år.  Først 22. juni i år skjedde dette, men ikke uten betydelig press fra både politikere , forbrukere og næringslivsaktører.

Selskapet som drifter sambandet ,Fjord1,hadde ikke ansatt mannskaper til B-ferje innen 1. januar og heller ikke før 1. mai som var den andre "planlagte" oppstarten. Begge disse oppstartsdatoene må Fjord1 ha visst ikke ville bli noe av, da det ikke bare er å trylle flere besetninger opp av en hatt den dagen man skal i gang med drift av et fartøy.

Men nå er i alle fall ferjene i rute mer eller mindre og stormen har lagt seg selv om meldinger fra Fjord1 sin SMS tjeneste angående rute 54 Edøy Sandvika om kanselleringer og driftsstans av ymse årsaker på sambandet, plinger inn som om man skulle være populær på Tinder. 

Eller har stormen lagt seg? Det ble også en runde på dette med at folk ikke lenger kunne sitte i kjøretøyene under overfarten da de nye båtene kom. Dette har med sikkerhetsbestemmelser å gjøre i tilfelle evakuering grunnet diverse hendelser som brann, grunnstøting, kollisjon.

Slike hensyn må ivaretas for alles beste. Vi snakker tross alt om en flytende farkost i realiteten overlatt til seg selv og de ombord de minuttene overfarten tar. Selv om nok de fleste ikke tenker i de baner når de kjører ombord i ei ferje på norskekysten. Etter nok en runde med diskusjoner, politisk press og søknader fikk ferjene dispensasjon for at passasjerer kunne sitte i kjøretøyene under overfarten slik som før,  med visse krav til avstand mellom kjøretøy.

Fra fire til tre kjørebaner

Dette kravet tilsier at det skal være minst 60 cm mellom biler på den ene siden og mellom kjøretøy i lengderetning minst 25 cm. Så langt alt bra og  til vårt felles beste. Det som så skjedde med de nye ferjene på sambandet var at rederiet bestemte å male om merkingen på dekk fra 4 til 3 kjørebaner. Dette for å sikre tilstrekkelig avstand mellom kjøretøyene.

Det er her vi kommer til paradokset. Hvor mange biler tar ferjene nå? Anbudskravet er 50 biler.

– Fra 50 biler til 36?

I ferjeverdenen betyr det 50 biler i størrelsen 4.25 meters lengde og 1.65 meters bredde. Dette er en såkalt personbilenhet. PBE og målene stammer fra 1963 da dette ble standardisert og en normal personbil var på den størrelsen. Dette har utviklet seg noe siden den gang. Som en kuriositet kan det nevnes at en tilsvarende bil som Morris Mini er i dag økt fra 3 – til 4,30 meter i lengden og er 1,80 meter bred. 

Jeg har selv reist med ferjene flere ganger og svaret er at i ei rekke er det gjennomsnittlig plass til 12 biler med personbiler av ymse størrelser i dagens utvalg. Det vil si i gjennomsnitt 36 stk totalt i tre kjørebaner.  Med 4 kjørebaner ville det da blitt gjennomsnittlig 48 biler. Når lastebiler, hengere, bobiler og andre større kjøretøyer skal med blir selvfølgelig antallet naturlig nok lavere. Det har allerede vært flere gjenståinger på avganger med opp til et tyvetalls kjøretøyer. Selv altså nå med to ferjer i sambandet.

Sånt kan jo skje uansett kapasitet men flere spørsmål melder seg:

– Blir anbudskravet om to stk 50-bilers ferjer ivaretatt når ferjene kun får med rundt 36 biler?

At en PBE er betydelig mindre enn dagens snitt for personbiler er et faktum og kan ikke lastes noen i denne saken da regelverket er fulgt og båtene er designet for 50 stk biler med 4.25 x 1.65 meters størrelse. I tillegg til gjeldende krav om minste avstand og lengde mellom kjøretøy. 

– Men hvorfor ble bildekk malt om fra fire til tre kjørebaner når de var bygget for fire kjørebaner innenfor regelverket?

Smølasambandet går i fartsområde 3. Noe som betyr at det er et fartsområde i åpent havstrekk og med strengere krav enn til ferjer i fartsområde 1 og 2 som er innaskjærs og fjordfart. 

– Hvem er med på å sette krav til anbud og hvem utfører kvalitetssikring for disse?

 Å si man må ha ei ferje med 50 biler er enkelt men hva med alt regelverk rundt?  Sjøfartsdirektoratet har sine krav og lover som rederi må etterfølge. Dette er jo i vår egeninteresse også. Men siden ferjene ble bygget for fire kjørebaner er det påfallende at de nå bare har tre.

– Kommer dette av nedbemanningen ombord hvor det nå kun er en matros av et mannskap på totalt fire og det derfor er umulig å påse at bilførere plasserer seg riktig?

Altså at man ikke kan "stue" som før da det var to på dekk under ombordkjøring. Faren med fire baner er jo at det da vil bli for tett både i lengde og bredde med stor trafikk.

Men det er forskjell på å kunne få med seg 36 mot henholdsvis 48 biler fordi man ikke har mannskap nok og vil sikre seg mot uheldig lasting. Sånn jeg ser det er det et av to som nå gjelder for å oppfylle anbudskrav for sambandet. 

Man kan enten ansette nok mannskap til å operere fartøyene slik de er og til det de er bestilt for og kontraktfestet til,  50 personbilenheter.  Eller man kan sette inn store nok fartøy mens de nye forlenges til å klare 50 PBE med 3 kjørebaner. Eventuelt anskaffe to helt nye. Ja, dette siste er selvsagt økonomisk utopisk og derfor vil nok løsningen være å stille med tistrekkelig mannskap.

Vi kan ikke bare si hipp hurra nå har vi to nye båter, når de ikke fyller funksjonen de er ment å ha. Litt mer praktisk innsikt rundt og i det maritime regelverk og mindre på batteri og fjas fra folk som setter anbudskrav, ville ført til store besparelser for både fylket, kongeriket Norge og en lettere mer effektiv hverdag for ferjepassasjerer og mannskap.