Nordmøre og Romsdal har et så stort befolkningsgrunnlag at vi trenger TO og ikke Ett sykehus.  Rundt om i landet er det  langt mindre områder som har en vesentlig bedre sykehusdekning, enn det befolkningen nord for Romsdalsfjorden har. Det som opprører meg ellers i den sykehusdebatten vi har, er hvor tafatte våre folkevalgte stortingsrepresentanter er.

Hvor er de borgerlige stortingsrepresentantene?

Til og med Smøla har en egen stortingsmann. Han er riktignok valgt inn for Høyre. Men hvor står denne representanten? Han burde vite at ett av de områder som blir hardest rammet når fødeavdeling og sykehus i Kristiansund blir lagt ned, så er det nettopp denne del av Nordmøre. Og KrF har en stortingsrepresentant fra Averøya.  Men vi har hørt lite fra han i denne saken. Og slik kan vi fortsette med  nesten hele Mørebenken.

I tidligere tider hørte vi stadige at borgerlige politikere var veldig motstander av partipisken i Arbeiderpartiet. Nå får de smake pisken fra Erna. 

Det er ingen skam å snu

I den siste tiden har jeg skrevet flere kronikker hvor jeg tar et oppgjør med den politikken Arbeiderpartiet står for i sykehuspolitikken.  Da har jeg fra lokale AP-politikere fått kjeft for at jeg rakker ned på Arbeiderpartiet mens jeg ikke trekker frem dem som nå sitter i posisjon i Norge.

For det første må jeg minne om at det var Arbeiderpartiet som innførte den famøse helseforetaksmodellen.  De mente at dette burde være en bedre måte å styre sykehusene på. Men når man ser at det motsatte skjer, burde Arbeiderpartiet for lengst skrotet denne reformen. Men i stedet for å skrote modellen, tviholder de sentrale partifolkene på de håpløse byråkratstyrte foretakene som er helt uten folkevalgt kontroll.

Jeg må også minne om at Arbeiderpartiet stemte for et vedtak om at fødeavdelingen i Kristiansund skulle avvikles når det nye sykehuset står ferdig. De fremmet riktignok et forslag om at sykehuset i Kristiansund skulle ha fødetilbud inntil det nye sykehuset står ferdig. Dette fikk flertall, men dette flertallet bryr selvsagt ikke helseminister Høie seg lite om. Det gjør heller ikke byråkratene i helseforetaket. Er ikke dette et anslag mot demokratiet i Norge så vet ikke jeg.

Hadde Arbeiderpartiet snudd så ville dette øyeblikkelig ha ført til at meningsmålingene ville bli bedre – og det kunne også hindre at AP får et katastrofevalg til høsten. Men skal velgerne komme tilbake må velgerne ha tro på partiet og dets ledelse. Jeg må minne ledelsen om at det er ingen skam å snu.

Erna forandrer ikke sykehuspolitikken

Ellers tror jeg ikke at den borgerlige regjeringen med Erna noen gang vil forlate den forretningsmodellen som nå styrer helsevesenet i Norge. De nordmøringer som stemte på de partiene som nå danner regjering må vite at de ofres ikke en tanke. De vil ikke løfte en finger for verken fødetilbud eller sykehus i Kristiansund. For Erna er dette som å drive butikk.

Hvor kommer oppgulpet fra?

I forbindelse med mitt engasjement i sykehussaken, har jeg selvsagt fått mange kommentarer fra Molde. De hevder at det jeg skriver er gammelt oppgulp. Moldensere  gjentar at det var politikere på Nordmøre som ville ha ett sykehus. Det er i og for seg riktig at noen politikere fra Nordmøre i sin enfoldighet lot seg blende av helsebyråkratenes råd. Bakgrunnen var også at politikerne gjennom mange år da hadde sett på at sykehuset i Kristiansund ble stadig mer utarmet.  Funksjon etter funksjon ble flyttet til Molde.

Mye tåler ikke dagens lys

Hadde det blitt et sykehus ville det ha vært naturlig å legge dette til Nordmøre. Men for moldenserne var dette selvsagt en uhyrlig tanke. Sammen med helsebyråkratene i Trøndelag og Møre og Romsdal ble det lagt en strategi som endte i vedtaket om, at fellesykehuset skulle legges til Molde.  Det er mye i denne prosessen som ikke tåler dagens lys. Selvsagt skulle denne prosessen vært gransket.

Tilbudet blir dårligere

I denne stund sitter fortsatt Skanska og helsebyråkratene og forhandler om prisen på det nye sykehuset. Sykehusprosjektet er stoppet to ganger. Nå henger hele prosjektet i en syltynn trå. Blir det bygget innenfor de rammer som er satt blir det et helt annet sykehus enn det som så langt er vist på tegninger. Dette blir et sykehus som IKKE vil tilfredsstille de krav som befolkningen i Romsdal og Nordmøre må stille. Det blir et langt dårligere tilbud enn det man har på de to sykehusene i dag.

En fare for demokratiet

Det at foretaket i depresjon allerede nå vil stenge fødeavdelingen i Kristiansund som er et klart brudd på Stortingets flertallsvedtak, er selvsagt hårreisende.  Mange mener at dette er for å redde sykehusprosjektet på Hjelset.  Men hadde fornuften fått råde burde man selvsagt ventet med en slik beslutning inntil man visste utgangen av byggesaken. Det vi nå ser er også en fare for demokratiet i landet vårt. Det man sparer på å legge ned vil sikkert dekke kostnadene for noen få rådgivere. Allerede nå er det brukt mer enn 600 millioner kroner i planleggingsutgifter på det nye sykehuset. Tar man med alle faktiske kostnader er kostnadene selvsagt langt høyere. Det forundrer meg lite om de snart ikke når en milliard kroner! Det vil i tilfelle være litt av en rekord for et slikt byggeprosjekt.

Nordmøringene må lære seg å dra sammen

Jeg har fulgt sykehussaken i 40 år.  For meg er det et tankekors at nordmøringene ikke har vært flinkere til å dra sammen.  Molde-politikerne har hele tiden hatt en strategi – og i de siste årene har de også hatt tett kontakt med Erna og hennes mannskap. Sammen med helsebyråkratene har de fått til den løsningen de ønsket – og det er å få sykehuset lagt til Molde. Det at de i tillegg også har ”kapret” Arbeiderpartiet i fylket er også en del av denne strategien.

Men saken er fortsatt ikke avgjort. Selvsagt irriterer det folk i Molde at det er gjenstridige nordmøringer som sloss for sitt sykehus og som sloss for at det fortsatt skal være en fødeavdeling i Kristiansund. Men vi gir oss ikke.