Denne uken slo nyheten ned som en bombe om at fødeavdelingen på Nordmøre stenger dørene 8.februar. 

Effekten av nyheten er på linje med folkets reaksjon etter tyskernes bombing av Kristiansund i april 1940. Fortvilelse, frykt, oppgitthet, raseri og sinne! 

Etter at det ble gjort stortingsvedtak på at drift skulle fortsette til et lite sykehus på Hjelset stod ferdig, har det nå kommet for en dag at dette såkalte "fellessykehuset", som vil minske kapasiteten for både Nordmøre og Romsdal i forhold til i dag, viser seg å være nettopp det luftslottet som mange av oss hevdet. 

Det er ikke gjennomførbart innenfor de økonomiske rammene og det etter å ha blitt krympet ned i størrelse to ganger allerede. Ikke overraskende. Det er til nå hevdet brukt 600 millioner på utredninger. Før en kontrakt er signert. Det virkelige beløpet er nok mye høyere. 

Det som da skjer og skjer som lyn fra klar himmel sett fra Nordmøre men neppe fra midtfylket og Helse M&R er da altså at føden i Kristiansund vedtas nedlagt av helseforetaket fra 8. februar. Når jeg antyder at det ikke virket som det kom særlig overraskende på folk i midtfylket bunner det i en veldig belærende og tilsynelatende godt informert ordfører på Molde som mer fremsto som ansatt som pressetalsmann for Helse M&R. 

Det samme må nok sies om leder for transportkomiteen på Stortinget – Helge Orten, som  tilfeldigvis er fra området. Ordfører i Kristiansund fremsto som akkurat det han er, ordfører.

Her er det så mye logisk muffens og påfallende indisier på urent trav, at det må være opp til Helseforetaket å motbevise dette. Det som også er for å si det litt mildt, ganske spesielt, er at når man kom til det steget at man angivelig måtte stenge en av de to fødeavdelingene i hui og hast så falt valget på Molde for videre drift. 

Det er mildt sagt overraskende for oss som kan og vet litt om sykehuskampen opp igjennom. Det er jo ingen hemmelighet at det hele bunner i at sykehuset på Molde angivelig er i så dårlig forfatning at det må et nytt til. Da virker denne avgjørelsen helt bak mål. Når man i tillegg ser på kartet, hvor folk bor og transportvei for fødende blir det ekstra merkelig og uforståelig at Molde ble valgt. Et etter eget sigende falleferdig, muggent og brannfarlig sykehus er plutselig blitt det beste stedet å doble kapasiteten på fødeavdelingen? Det er intet mindre enn et mirakel. Men mirakler har skjedd før der. For et par år siden våknet en pasient erklært død opp fra nettopp døden. Det er bra. 

Men jeg har liten tiltro til lederen i Helse M&R som påstår at dette var den beste løsningen. Selv skylder han på gynekologer med bilskrekk som ikke vil kjøre frem og tilbake mellom Nordmøre og Midt-fylket på jobb men at kundene, eller pasientene som vi vanlig døde kaller de, godt kan bruke litt tid på å få hjelp. Nå kommer Øyvind Bakke fra en jobb som sykehusdirektør for de 14 Aleris sykehusene i Norge og er kanskje litt opptatt av å få privatisert det norske helsevesenet fremfor å beholde et oppegående offentlig et. Hva vet jeg. Men det som er sikkert er at alle disse små "fellessykehusene" som nå er bygget og skal bygges i Norge fremkaller et behov for private aktører for å takle oppgavene helsevesenet står overfor i fremtiden. Det har allerede startet. 

Etter all denne edder og gallen  fra meg lurer du kanskje på hvorfor overskriften er så tilsynelatende positiv som den er? Jo om det virkelig er sånn at sykehuset på Molde plutselig nå er blitt så bra at det bare er å overføre funksjoner dit fra Kristiansund over natta må det jo bety at det er blitt så bra at det kan bestå og det er jo helt fantastisk. Ikke bare det. Men da kan man jo bare fortsette som før og bruke penger på å opprettholde et ekte godt tilbud til alle innbyggerne i midtfylket og på Nordmøre. Rett og slett beholde to sykehus, forbedre disse og love folk jobb i overskuelig fremtid i Kristiansund i stedet for å måtte si at du får jobb en stund og så mister du den eller får kanskje fortsette et annet sted vi forsøker å virkeliggjøre. 

Er jeg inne på noe?