Det ble en sen kveld i går. Nå sitter jeg og lytter til ‘Ring inn musikken’ i P2 og lar meg suge inn i panoramaet av snefjellene som speiler seg i fjorden rett utenfor vinduet mitt. 

Inni meg surrer tankene på den hyggelige kvelden hos naboen i går.

Rundt et vakkert dekket bord satt åtte herlige mennesker fulle av livserfaring og kløkt og vidd og humor. Timene rundt bordet ble som en fengende symfonisk konsert!

Et 8 mannsorkester; stemmer som fløy frem og tilbake over bordet, ofte samtidig, eller i en duett, av og til et soloinnslag. Som et brus av vellyd, eller som såre toner fra en ensom fløyte, høystemt og finstemt fra strykere, eller som et dystrere innslag fra en fagott. Harmonisk, pirrende, uforutsigbart, varmende, rikt – som å være på konsert. 

Disse var godt voksne mennesker, intellektuelt svært oppegående og med krystallklare minner fra nåtid og fortid. Med en særlig evne til å formidle og med den evnen til samspill og fordypningen som bare de kan oppnå som har spilt sammen i mange år. Det var en fryd for meg, som ikke hadde vært med i dette ensemblet tidligere, å få være et triangel i bakgrunnen. Den som lyttet og kom med et aldri så lite ‘klingeling’ i ny og ne.

Et av parene hadde et barnebarn som hadde vært på Utøya 22. juli. Det ble et langt parti i mørkeste moll. Så løste det seg på mesterlig vis opp igjen, strykerne tok vart og forsiktig opp igjen fremføringen.

 Vi var både publikum og utøvere, vi var fylt av den intense dynamikken som kan oppstå i en konsertsal der utøverne er suverene. Stemningene fløt elegant fra stille ettertanke til gledelig ekstase. Noen husket forrige genererasjoners innsats under Krigen, da var det celloen som bar tonen. Så kunne klarinetter og strykere lage en glidende overgang til historier fra galne guttestreker, hele orkesteret spilte med, og en befriende latter løste opp stemningen igjen.

Det store crescendo kom etter mye god mat og drikke; den store kontrabassen fremførte sin beste historie, og hele orkesteret flettet seg inn med akklamasjon og tilleggshistorier - fra en eventyrlig oppvekst ute ved havet - for mange år siden.

En gripende og en herlig ‘konsertopplevelse!’

Av: Bibbi Bøhn, Aure