«Det er helter i historien. Enhver får finne sine. For vår epoke foreslår jeg regjeringen Nygaardsvold.»

Dette sitatet finner du fra storverket «Norge i Krig», bind 1, 1984. Professor (emeritus) Ole Kristian Grimnes er mannen bak beundringen for Nygaardsvolds håndteringen av aprildagene 1940, mens redaktør for de 8 bøkene om 2. verdenskrig var Magne Skodvin. Verket ble en kjempestor salgssuksess og nå fikk alle full oversikt over hva som hadde foregått under krigen. Det står ikke så mye om Johan Nygaardsvolds nervesammenbrudd. På jernbanestasjonen i Hamar 9. april spurte han Carl Joachim Hambro om å få gå av som statsminister. Hambro svarte at tidspunktet for å trekke seg var dårlig. Regjeringen valgte å flykte. Skulle Winston Churchill ha gått på en liknende mental smell og flyktet til Canada da tyskerne angrep London, ville han neppe blitt en helt i ettertid.

Siste halvåret har det vært en massiv diskusjon rundt Marte Michelets bok, «Hva visste hjemmefronten?» Selv om Michelet har brutt grenser og vært amatørmessig i kildehenvisningene, vil temaet alltid være interessant.

Den aller siste boka som roter i gamle glør er det slektningene til den avdøde, men legendariske Max Manus, som står bak. Den tidligere Kompani Linge og motstandsmannen vurderte å utgi «Rottejegerne» allerede i 1948, men helten fra krigen fant det smart i å vente. Det var nok av eksempler på at meninger som ikke fulgte den offisielle, ble fordømt.

Spørsmålet er om seierherren skriver krigshistorien til evig tid? Ikke minst er nordlendingene møkka lei den skjeve fremstilling av krigen, forfattet på beste vestkant i Oslo. Da undertegnede brukte fem år på å skrive boka «9. april 1940- et historisk bedrag», lot jeg manuset ligge i ti år. Jeg vurderte det slik at det var alt for tidlig å komme ut i 2003. Men i motsetning til meg, greide ikke Max Manus å holde munn. Han lot seg intervjue i Aftenposten 9. april 1990: 

Minnet om 9. april er minnet om vårt lands udugelige politiske ledelse som sviktet sitt ansvar og sin plikt. Alt var uforberedt, alle varsler lukket man øynene for. Finnes det noe mer ydmykende enn å tenke på de tusener av unge nordmenn som meldte seg for å slåss for sitt fedreland, men som ble sendt hjem igjen fordi det ikke fantes våpen eller utstyr til dem. Etter at norsk politi ga de tyske invasjonstropper eskorte da de masjerte inn Oslos gater 9.april? Ola Nordmann sov godt, og det tok lang tid å få vekket ham. Selv var jeg 9.april på vei hjem fra Finland, hvor jeg hadde vært med som frivillig i Vinterkrigen. Sammen med andre møtte jeg frem på Kongsvinger. Vi ble først nektet våpen og måtte ta hva vi fikk fatt i, uten tillatelse.

Grimnes har jobbet ved Universitet i Oslo i en mannsalder og har sammen med noen få andre historikere styrt historien om Norge og 2. verdenskrig.

Kjære Ole Kristian Grimnes, og dere som støtter ham, hvorfor undergraves Max Manus´ meninger om regjeringen Nygaardsvold?

Av: Aage G. Sivertsen, historiker og forfatter