Teknisk Ukeblad (TU) har «faktasjekket» vindkraftdebatten i en større artikkel 15. mai, gjennom å analysere 9 påstander om vindkraft. Dessverre framstår artikkelen mest som en betalt annonse fra NORWEA, vindkraftens bransjeorganisasjon. Som eksempel på nivået vises det til at fugledød i vindkraftverk ifølge TU ikke kan være noe stort problem, fordi katter dreper flere fugler enn vindturbiner.
Som realistisk faktasjekk er TUs gjennomgang nokså verdiløs, fordi den viktigste påstanden i debatten ikke blir sjekket. Den leveres av nett–redaktøren i TU, når han presenterer «faktasjekken». Der skriver han at: «(…) overordnet er det ingen tvil om at vindkraft trengs for å få en overgang fra fossil til fornybar kraft.»
For å kunne vurdere om redaktørens påstand holder vann, må vi vite noe om hvor mye mer kraft vi vil trenge de kommende ti-årene. Så må vi se hva på som kan dekkes uten vindkraft. Først da vil vi se om vi også må ha mer vindkraft. Men dette inngår ikke i TUs «faktasjekk». Det hadde vært naturlig å ta denne problemstillingen med i den niende og siste påstanden som «faktasjekkes». Den lyder slik i artikkelen: «Norge trenger ikke mer kraft». (Det opplyses ikke hvem det er som skal ha påstått dette!) Men selv om vi trenger mer kraft, noe de fleste av oss er klar over, betyr ikke det at vi trenger mer vindkraft!
TUs konklusjon i «faktasjekk» nr 9 er slik: «Både Statkraft og NVE venter økt kraftforbruk i Norge i årene som kommer. Dersom Norge skal bygge ut mer kraftkrevende industri og annen industri som gradvis kan overta for norsk olje- og gassindustri, vil det være behov for mer kraftproduksjon.»
Dette skal altså være dokumentasjon for redaktørens påstand om at vi må bygge flere vindkraftverk! Salig Holberg lot i det minste Erasmus Montanus gjøre et forsøk på logisk sammenheng: «En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er Mor Nille en sten.» TU tar denne formen for logikk et godt skritt videre: «Vi må ha mer strøm. Ergo må vi ha mer vindkraft!»
I gjennomgangen av påstand nr 9 vises det først til at NVE og Statkraft mener vi trenger mer kraft, uten at det vises til tallstørrelser. Så vises det til at prosessindustrien i rapporten Prosess21 har vurdert at vi trenger 56 TWh (milliarder kwh) økt tilgang på fornybar energi innen 2050.
Når så TUs «faktasjekk» ser på hvordan vi kan skaffe fram 56 nye TWh strøm, vises det til at vi ifølge NVE kan få 4 TWh(!) ekstra ut av nåværende vannkraftverk. Så kan vi ifølge TU bygge ut 11,5 TWh ny vannkraft, med store naturinngrep.
Og her stopper TUs kunnskap tydeligvis opp, når det gjelder mulighetene til å få fram mer fornybar energi i de kommende ti-årene, uten å bygge mer vindkraft. Det er pent sagt overraskende, for ikke å bruke en mer negativ betegnelse. Hvis TU vil opprettholde et minimum av troverdighet i denne saken, bør redaksjonen fortsette å «faktasjekke», for eksempel noen av disse 9 påstandene, (her med refererte kilder):
- Regjeringen: Har i Granavolden-plattformen som mål å frigjøre 10 TWh strøm gjennom energieffektivisering i bygninger innen 2030
- Sintef: 35–40 TWh energi kan frigjøres i bygg innen 2040
- Fremtiden i våre hender: «Over 2/3 deler av energiforbruket i boliger og næringsbygg går til varmtvann og oppvarming. Et solfangeranlegg kan dekke 50–70 % av varmtvannsforbruket, og 20–30 % av oppvarmingsbehovet på årsbasis i en norsk gjennomsnittsbolig»
- NTNU/Hydrocen: Vannkraften kan oppgraderes med 15–20 TWh med små naturinngrep
- Institutt for Energiteknikk (IFE) og Solenergiklyngen: «(…) potensialet for årlig kraftproduksjon fra solceller på norske tak på hele 30 terawattimer»
- Norsk Varmepumpeforening: «7,5 TWh kan frigjøres med nye varmepumper innen 2030»
- Sintef: «Redusert strømforbruk fra effektivisering i industrien: 3,3 TWh i 2030, 6,6 TWh i 2040 og 9 TWh i 2050»
- NVE: «Endret klima kan gi redusert energibruk med 4 TWh i 2030 og 8 TWh i 2040»
- OED: Norge eksporterer nå i snitt 15 TWh i år med normal nedbør
Bare delvis gjennomføring av disse mulighetene vil gi oss energi nok til å helelektrifisere Norge, og i tillegg få store mengder «ledig» energi for ny industri.
Når TU har faktasjekket også disse påstandene, kan nettredaktøren komme tilbake og fortelle oss om TU fortsatt mener at vi må bygge mer vindkraft!
Om forfatter
Hogne Hongset (født 6. juni 1940 på Vega) er en norsk forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann. Hongset har skrevet en dokumentarbok om naturgass og utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Han har også skrevet flere kriminalromaner innen temaet olje og energi.
Han har arbeidet mange år i oljebransjen, blant annet ti år som informasjonssjef i Statoil. Før han gikk av med pensjon arbeidet han i ti år med næringspolitikk som spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi.
Hongset var i perioden 2013–2014 redaktør for det industrifokuserte magasinet På Spissen, som ble utgitt av Industri Energi.