Det er med en stor forundring jeg leser en artikkel i Tidens Krav 10/5-2021, der ordfører Kjell Neergaard i Kristiansund går inn på de forskjellige temaene for en regionsutredning.
Det minner utelukkende om en kravliste der man ramser opp momenter hvor intensjonen ser ut til å være å stille spørsmål «hva er bra for meg?». Alle momenter ser ut til å være kortsiktige hvor strategi, langsiktighet og samarbeidsånd er totalt fraværende. Jeg håper virkelig ikke at det er slik, men artikkelinnholdet bar preg av at man ville skremme. Det var ikke til å unngå at jeg fikk assosiasjoner til Trond Kirkvaag`s figur - “Skremmer`n”.
Jeg går ut fra at en slik utredning skal favne bredt, men dette ga artikkelen overhodet ikke preg av. Tiden vil vise. Så kan man alltids peke på realismen i å få et fornuftig beslutningsgrunnlag, med så små midler og tidsramme som er lagt inn i utredningen.
Selv hadde jeg trodd at det var de store linjer som skulle trekkes, og som gjerne omhandlet elementer eksempelvis noen av disse punktene:
- Hvordan skal vi som by, region og landsdel se ut om 30-50 år?
- Noen tydelige tegn i tiden på strukturelle endringer som vi kan dra nytte av?
- Hva er våre utfordringer i dag?
- Hva er våre kortsiktige og langsiktige trusler?
- Hvor ligger våre vekstmuligheter i dag?
- Hvor ligger våre vekstmuligheter i en ny region?
- Hva er vi gode på, og hvordan skal vår styrke bidra til utvikling?
- Kan vi evne å bli attraktive i en ny region?
- Hvordan forbedre kommunikasjon og samferdsel mellom oss?
- Hvordan forbedre oss mot eksisterende naboer, og nabokommunene over fylkesgrensen?
- Hva kan vi tilføre Trøndelag?
- Flyplassens rolle og utviklingsmuligheter?
Hva fremtidig folketall angår, peker de fleste piler nedover for Nordmøre frem mot 2050, i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
En skulle derfor tro at man vurderte de siste 10- 20 års utvikling av egen by og region opp mot en slik realitet, og at utredningen tok utgangspunkt i forbedringspotensiale også i forhold til folketall.
Det jeg føler er den store svakheten, er at det ikke eksisterer noen visjon eller langsiktig strategi for byen og regionen. Det burde selvsagt vært en av forutsetningene for en slik utredning.
Jeg har også det klare inntrykk at det over år har vært mangelfull og lite forpliktende felles strategisk planlegging og samarbeid mellom kommunene på Nordmøre.
Samarbeidet over fylkesgrensen ser også ut til å være fraværende, med unntak av et tidligere godt havnesamarbeid som utrolig nok har tatt en “u-sving” med påfølgende full frontkollisjon på rekordtid. Deretter krangel i full åpenhet og tilsynelatende fullstendig stopp i videre samarbeid. Tragisk!
Det er også mitt inntrykk at det åpenbart er minimal politisk vilje til øvrig forpliktende samarbeid på tvers av fylkesgrensen. Det i en tid hvor man burde lagt til rette for f.eks kraftsamarbeid sammen med Trøndelag, utvikling av Tjeldbergodden, nye moderne samferdselsløsninger som kunne tjent en hel landsdel.Også dette i en tid hvor man definerer nye næringer og utvikling av eksisterende næringer i grønn retning for å ha nevnt noe. Vi har faktisk et samlet potensial til å bli et felles bo- og arbeidsmarked med øyregionen i Trøndelag!
Sør for oss kan det som eksempel nevnes at man allerede nå ser at selskapet Aker ønsker å starte en hydrogenfabrikk på Nyhamna på Aukra. Er Tjeldbergodden glemt, atter en gang?
Jeg minner om at det nylig er gjort et gassfunn på Haltenbanken i regi av Conoco-Phillips, noen få km unna Heidrunfeltet. Gassen går i dag fra Heidrunfeltet via «Haltenpipe» til Tjeldbergodden og til Equinors metanolproduksjon.
Er Kristiansund «på» her? Det nye gassfunnet burde allerede nå vært frontet som en industriutvikler på Tjeldbergodden. Man kunne tenke seg f.eks LNG produksjon, og kanskje også forurensingsfri gasskraft. Det er i dag kommet teknologi som kan gjøre gasskraft utslippsfri.
Hva med CO2 fangst? Tjeldbergodden burde vært en del av regjeringens prosjekt «Langskip» for lengst.
Er noen på ballen? Skal Aure stå alene om dette? Kan vi gjøre noe sammen? Sammen med Trøndelag? Eller skal en slik mulighet igjen gå fra oss grunnet liten vilje til forpliktende samarbeid over dagens fylkesgrense, mangel på visjon, vilje eller samlet strategi?
Realiteten er at Tjeldbergodden mer eller mindre har stått «på stedet hvil», siden juni 1997.
Jeg savner et mye større engasjement fra Kristiansund og Nordmøre for ett eller flere større prosjekt på Tjeldbergodden. Her bør man få opp farten!
Hva kraftbehov angår, begynner situasjonen å bli prekær. Uten tilgang på ny stabil kraft, vil ikke Nordmøre og resten av regionen ha mulighet til å utvikle noe som helst av større industri. Er tilgang på stabil kraft vurdert i utredningen?
Hva med samferdsel? Vi skulle gjerne sett en forbedret samferdsel, ytre deler av Trøndelag og ytre/nordre Nordmøre imellom. Dagens samferdselsløsninger er å betrakte som forhistoriske.
Man må også se mulighetene innen havbruk. Kapitalen og mye av kompetansen sitter i Trøndelag, som står for ca. 30% av eksport av all norsk laks. Mange av selskapene innen akvakultur og servicenæringene til denne bransjen, er avhengig av Nordmøre og vi av dem. Teknologi og kompetanse innen oppdrett på Nordmøre er faktisk veldig god, og vi må bidra til at teknologien utvikles ytterligere.
Vi kan vel ikke forvente at Trønderne skal etablere et visningssenter for laks på Campus i Kristiansund bare for reklamens skyld? Trønderne tenker vel litt lengre enn det, vil jeg sterkt anta.
Hvorfor ikke ha som ambisjon at nye Campus Kristiansund skal bli en del av Ocean Space Centre?
Hvis man vil får man det til, men man kommer ikke langt med kun en kravliste.
Uten ambisjoner, vilje og mot til å være fremoverlent, kommer man ikke langt.
Våg å tenke stort!