Vannkraft til hydrogenproduksjon ligger klar og kan plukkes av kraftbransjen og private investorer, men er det fornuftig å bruke vår rene fornybare vannkraft til slik produksjon som krever en innsats på 6 deler energi inn for å få ut 1 del?

Er det ikke bedre at Norges vannkraftreserver skal komme innbyggerne til gode gjennom kunnskapsbasert industrireising og rimelig strøm til husstandene i dette landet som ligger så langt nord?

Regjeringens framlagte Stortingsmelding «Energi til arbeid» sier ja til alt og inneholder ikke så mye som en tankestrek til «industrielle Silicon Valley visjoner» basert på vår verdifulle rene vannkraft. Stortingsmeldingen er slett ikke spisset til å møte utfordringene i Eksportmeldingen 2021. Denne konkluderer med at ikke noe annet land i den vestlige verden eller blant de framvoksende økonomier kommer dårligere ut enn Norge på eksport. Hydrogenproduksjon med elektrolyse basert på vannkraft kan ikke gi et industrielt oppsving, vi må tenke mer smart om vår vannkraft.

Norge er drevet av en kunnskapsløs frykt i klimapolitikken fordi hydrogenproduksjon er en energikrevende prosess. Hydrogen er det mest flyktige stoffet vi kjenner til, og for å beholde hydrogen lagret må det gjøres flytende eller trykksettes hvis det skal ha praktisk bruk. Også dette krever store mengder energi. I tillegg kommer tap i lagersystemer og under transport. Å bruke vannkraft til å produsere hydrogen med elektrisitet, for så å omdanne hydrogenet tilbake til elektrisitet over en brenselcelle viser hvor håpløst dette er. Å lage elektrisitet fra hydrogen i en brenselcelle er beregnet til å være fire ganger mer kostbart enn om elektrisiteten trekkes fra nettet. Elektrolyse er ikke bare knyttet til lav effektivitet, men også til en nødvendig konstant stabil energiforsyning. Vindkraft er ustabil og krever balansekraft. I Norge er det vannkraft som utgjør balansekraften. Ergo blir det verdifull vannkraft som må garantere for regjeringens hydrogensatsing.

Myndighetenes synteserapport «Produksjon og Bruk av Hydrogen i Norge» estimerer en hydrogenetterspørsel til transportformål i 2030 på rundt 56 000 tonn per år. Som i alt annet ser regjeringen opp til hva EU foreslår, og EU-rapporten «policy breef» konkluderer med at grønn hydrogenleveranse i store mengder over lange avstander kan være kostnadseffektiv. Kartet ble altså tegnet på forhånd før regjeringens stortingsmelding. Vi vet at EU har ikke nok fornybar elektrisitet fra sol og vind til grønn hydrogenproduksjon, mens Norge har et overskudd fra vannkraft som kan benyttes til dette.

Dette kan bli kraftbransjens og private investorers nye drøm, godt stimulert av EU kommisjonens «policy breef» i hydrogenspørsmålet.

Hydrogenproduksjon basert på elektrolyse vil drive strømprisen opp i Norge. Det gir ingen mening å produsere hydrogen i stor skala med vannkraft som øker strømprisen. Elektrisitet «lagres» i våre vannreservoarer til senere kraftproduksjon i motsetning til ustabil vindkraft som ikke kan lagre vind. Vår vannkraft må derfor benyttes til kunnskapsdrevne konkurransefortrinn for industrien.

Tizir i Odda planlegger å produsere grønt hydrogen fra elektrolyse av vann. Da kuttes utslippene med 90% fra Ilmenittproduksjonen i en helt ny hydrogenbasert smelteverksteknologi som aldri tidligere er gjort på ilmenitt. (Stian Seim). Dette er fornuftig bruk av vannkraft gjennom en bevisst satsing på kompetanseoppbygging som vil øke konkurranseevnen for bedriften. Men det skal sies at blått hydrogen kunne vært fremskaffet fra gass til akkurat samme formål uten bruk av elektrolyse fra vannkraft. Det hele handler om en totalitet. 

Equinor planlegger å kompensere produksjon av blå hydrogen fra gass med CO2 lagring, skogplanting, bevaring og restaurering av natur, teknologi samt stimulere til at oljeprodukt i fremtiden blir anvendt mindre til transport og mer til petrokjemiske råvarer og materialer. Alt dette vil redusere klimagassutslipp som er 5 ganger større enn hele Norges utslipp de neste 29 årene.

En økende satsing på produksjon av hydrogen i Norge gjør at vi trenger en helt ny betraktning over den verdifulle vannkrafta vår. Den må ikke sløses vekk på grunn av at grønne krefter ikke ser sammenhenger i energispørsmålet.

Norge trenger nå en Energikommisjon for å meisle ut ny energipolitikk slik at vi ikke sløser med de rene ressursene våre.

Av: Bernt Øien