Det ble på mange måter et spennende og avklarende stortingsvalg. Nå vil folk ha en ny kurs. Folk synes å være lei av Ernas politikk. For mange gir dette skiftet nytt håp. Det gjelder ikke minst dem som kjemper for å beholde et skikkelig sykehustilbud i Kristiansund. Og det gjelder dem som er skeptiske til pengesluket Møreaksen.
Hva nå Molde?
For mange er selvsagt valgnederlaget tragisk. Mest tragisk må det være for noen maktmennesker i Molde som synes å ha hatt svært så god kjemi med Erna og hennes ministre. Det har gitt moldenserne mange fordeler. Nå deles kortene ut på nytt – og håpet er at vi får en regjering som er opptatt av å utvikle hele landet – ikke bare noen utvalgte steder.
Det at Erna med viten og vilje ofrer flinke Høyremennesker i sin streben etter å vise makt, er en annen sak.
Velgerne i Møre og Romsdal viste at maktarroganse ikke er veien å gå. Tapet Høyre har i Møre og Romsdal må være bittert, men det var på ingen som helst måte overraskende.
Arbeiderpartiet må ta lærdom
Håpet nå er at Arbeiderpartiet tar lærdom. Den enorme tilbakegangen Arbeiderpartiet har i Kristiansund kan jo lett forklares. Den skyldes partiets helsepolitikk hvor helseforetakene synes å være fredet.
Ser vi landet under ett har det gått bra med Arbeiderpartiet og Støre. Arbeiderpartiet sitter nå som landets største parti – og Støre har fått et styringsdyktig flertall for sin regjering. Men dersom Støre fortsetter sin politikk med å opprettholde helseforetakene som nå, vil straffen også ramme han ved neste valg. Ellers håper vi at han bidrar til å rydde opp i det samrøre vi har sett mellom enkelte lokalsamfunn og regjeringen.
Partiene må løse sykehus-krisen
Hadde man stilt en liste på Nordmøre som Pasientfokus gjorde i Finnmark, ville Nordmøre hatt nok en person på Stortinget. Men hadde styringspartiene forstått hva som var i ferd med å skje, ville man selvsagt ha løst sykehussaken i Alta som andre betente sykehussaker. Det være seg i Kristiansund eller i Oslo hvor Ullevål sykehus er satt i spill. Håpet nå er at vi får folk inn i den nye regjeringen som bidrar til en total omlegging av helsepolitikken i Norge. Vi har fått mer enn nok både av Erna og av hennes Høie når det gjelder helsepolitikk.
Ytterpunktene tapte
Ellers er det ikke noe tap for norsk politikk at Kristelig Folkeparti ikke kom over sperregrensen. Det at heller ikke miljøpartiet MDG kom over sperregrensen er heller ingen katastrofe. Selvsagt må miljøutfordringene løses, men det hjelper lite å predike katastrofe og jordens undergang. Noen mennesker synes å mene at lille Norge alene skal redde verden. Det er selvsagt en umulighet. Det at noen miljøvernforkjempere går så hardt ut, skaper mye angst og fortvilelse hos mange mennesker. Slik kan vi ikke ha det.
Velgerne krever en ny kurs
Velgerne har bestemt en ny kurs for Norge. Nå er det vanlige folk sin tur sier Støre. Forskjellene skal dempes. Det er lettere sagt en gjort, men mulighetene for å løse mange av de utfordringene Norge og nordmenn har er uansett større nå. Men at det blir en utfordrende jobb statsminister Støre skal ta fatt på, er sikkert. Nå blir det ikke det kaos mange kommentatorer spådde. Men det blir en tøff jobb.
Håpet er at Støre og hans medarbeidere har evnen til å lytte når de sitter der i maktens korridor. Vi ønsker han og den nye regjeringen lykke til. Norge trenger uansett en ny kurs. Det forlanger folk. Det har årets valg vist.