Annonse
Annonse
Aage G. Sivertsen, historiker og forfatter
Kronikk
11 mars 2022 14:00
Del på Facebook
Fotomontasje fra Cuba. Foto: Aage G. Sivertsen
Fotomontasje fra Cuba. Foto: Aage G. Sivertsen
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Det var ikke timing å legge ut noe reisebrev for et par uker siden fordi krigen i Ukraina overskygget alt. Men livet må gå videre og krigen kan bli langvarig. Her har du en invitasjon til Cuba.

Jeg har har nesten gjort ferdig en historisk reiseguide om Cuba, fra Columbus inntreden i 1492 frem til våre dager. De siste 25 årene har jeg vært innom Cuba hvert år, unntatt covidåret 2020. Her får du en liten forsmak!

Alt er ikke som før på Cuba

Det er verre. Før pandemien kom for et par år siden var hverdagen vanskelig, men etter at turiststrømmen stoppet opp, stoppet også samfunnet. I kommunismens hjemland må man stort sett klare seg selv. Sykelønn og sosiale ordninger er fremmedord.

Det rusler og går likevel i Havanna. Trafikken langs Malecon forteller at ikke alt er dødt. I sentrum er fortsatt halvparten av «tiendaene», de små butikkene, åpne. Handlegaten Obisbo er fortsatt full av folk. Hotel Ambrosa, her hvor Ernest Hemingway sin lille studio i 1928, er derimot stengt. I mangel på turister er det bare de største hotellene som holder åpent. Den største krisen for de som bor i Havanna består av to deler. For det første har mange mistet jobben. For det andre er prisene mer enn dobblet seg under pandemien. Kombinasjonen av dette har gjort den cubanske valutaen, pesosen, veldig svak. Den enes brød, den andres død. Fordi de få turistene som er på Cuba nå, samt de av cubanerne som har tilgang til Euro, de opplever den økonomiske situasjonen som et økonomisk eventyr. En middag på luksushotellet Hotel Nationale de Cuba, Al Capones faste tilholdssted, er nesten gratis om du er turist. En treretters, samt et glass vin og en kaffe koster i dag cirka 800-900 pesos, eller cirka 8-9 Euro. Før pandemien var prisen, for turistene, 30-40 Euro. Hvis man er så heldig at man har jobb, er en normal månedslønn i Havanna nå cirka 4000 pesos, eller litt mer enn 40 Euro. Altså en god timelønn i Norge. Hvis en familie skal leve på én lønn, som er ganske vanlig, har man i beste fall penger til mat og intet annet.

Cubanerne er i «stille opprør». For noen dager siden ble det truet med at de som vekslet Euro til pesos på gatene ble satt i fengsel. Vi får se om cubanerne bryr seg. For mange er dette deres nye levebrød nå, å veksle penger. Fidel Castros slagord «Patria o morte», som kan oversettes med «Vaterland eller død», har mistet sin styrke. Nå skriver cubanerne «Vida o morte», «leve eller dø», på pengesedlene, hvilket provoserer de kommunistiske lederne. Det er ikke bare forbudt å skrive dette slagordet på pengesedlene, det medfører fengselsstraff. Slik er hverdagen i Havanna.

Turistene har så smått begynt å komme tilbake til Cuba. De har, som de fleste andre land forstått at samfunnet må gå rundt selv om ulike virusvarianter florerer. Et besøk på Cuba er å anbefale fordi prisene er veldig lave, pandemien er under en viss kontroll og man slipper å stå i kø for å nyte et godt måltid. Vær da påpasselig med å ta med deg noen hundre ekstra Eurosedler, fordi de er gull verdt på Cuba. Istedenfor å ta ut penger i minibankene, som gir en veldig svak kurs, kan man veksle på hotellet eller som mange gjør, på gaten. For 100 Euro får du ca 11000 pesos, men tar du ut pesos i minibanken får du bare en tredjedel.

Før pandemien florerte det med politi i gatene på kveldstid. Nå er det muligens like mange av dem, men de er i sivil. Nå ser man knapt en politimann i uniform. Siden pandemien har utløst en økonomisk krise er det neppe like trygt å rusle i Havannas bakgater på kveldstid. Det sier seg selv, har man ikke mat, vil en par turister være et lett bytte. Men de siste 25 årene har jeg besøkt øya nesten hvert år uten å ha vært i trøbbel en eneste gang. Er man ikke overstadig beruset og oppfører seg som cubanere, slipper man stort sett å komme opp i ubehageligheter. Så må man ikke glemme; er man turist, er man priviligert. En cubaner som skulle finne på å rane en turist og bli avslørt, risikerer noen år bak murene. Og fengslene her er forferdelige; bittesmå celler eller man blir stuet sammen i et fellesrom med elendige sanitære forhold. Det er fuktig og skitten, små krypdyr er en del av inventaret. Cubanere vet hva konsekvensene er ved å foreta lovbrudd. Derfor er det trygt å være turist på Cuba, i motsetning til resten av Sør-Amerika hvor man som turist er å regne som agn.

Har du mer enn en uke på Cuba, bør man ta seg en dagstur til for eksempel Pinar del Rio, Vinales eller til den rålekre byen Trinidad. Pinar del Rio er kjent for å dyrke verdens beste sigarer. Her anbefales en tur innom plantasjen Hector Luis, ca 20 minutters biltur fra Pinar. En dagstur fra Havanna hvor man leier en drosje kostet oss 3500 pesos. Med litt tips ble det vel 500 norske kroner. Da fikk vi oppleve en tur innom Vinales, det som er kjent for å være Cubas flotteste vegetasjon, et besøk i Pinar del Rio og selvsagt en visitt hos Hector Luis, som dyrker verdens beste sigar, med samme navn. Kjøreturen tok til sammen fire timer. Veiene er hovedsakelig bygget før Fidel Castors tid og har to-tre kjørefelt. Trafikken er mye tettere nå enn for noen år tilbake, noe som må tyde på at Cubas økonomi tross alt har blitt bedre, tross pandemien. For noen år siden var det knapt biler å se på disse voldsomme motorveiene, mens det nå mellom Havanna og Pinar del Rio er ganske tett med biler.

Det forunderlige er at de fleste klarer seg under disse ekstreme økonomiske forholdene. Årsaken ligger sannsynligvis i at et stort flertall, kanskje 70-80 % av de som bor i Havanna, har et familiemedlem eller en nær venn som bor i USA eller Europa, gjerne i Miami eller et sted i Spania. De sender månedlige Euro og gjør at mange kan holde hodet over vannet. Uten denne hjelpen ville systemet ha kollapset.

Mye å velge i

Å «knekke koden» er bud nummer én når man er på reise. Hvem kan man snakke med? Hvor spiser man? Er det greit å gå overalt? Hvor mye driks gir man? Er lokalbefolkningen glad i idrett? Kan menn ta en joggetur med bar overkropp? Kommer man inn på fin restaurant eller diskotek i shorts?

Ikke prøv å «forstå» Cuba. Tross fattigdom er cubanerne et folk som liker stil. Man skal være ren i tøyet, og skoene bør være nypusset. Dette er et dansende og lekent folk med stor grad av gjestfrihet. De liker å ta en dram og fremfor alt forsøker de å finne roen med en sigar. Cuba er ikke Europa, og likestillingen er ikke slik som vi er vant til. Mens mannen gjerne skal beherske både «la calle» og «la casa», gaten og hjemmet, er kvinnens plass mer konsentrert om hjemmet. Spenningen med å ha en elskerinne er ikke uvanlig.

  1. Gyldig pass. Det kan ta tid å fornye et pass, sjekk utløpsdato. Har du i løpet av de siste årene besøkt land som for eksempel Irak, Iran eller Afghanistan, trenger du ikke fortelle det i passkontrollen, om du ikke blir spurt.
  2. Visum – ordnes i god tid i forveien.
  3. Reiseforsikring.
  4. To bankkort, i fall det ene ikke skulle fungere.
  5. Telefonnummer til den norske ambassaden i Havanna.

7 dager i Havanna

Skal du være på Cuba kun en uke, vil jeg anbefale at omtrent alle dagene blir brukt til å bli litt kjent med hovedstaden Havanna. Jeg foreslår likevel at du tar en dagstur til naturperlen Vinales, samt at du på samme dag besøker tobakkens «Mekka», Pinar del Rio.

1. dag: Habana Vieja, Gamlebyen

I sentrum, like ved luksushotellet Manzana, ligger handlegaten Obisbo. Det er tross pandemien, et yrende liv på den kilometerlange gaten. Levende musikk på hvert et gatehjørne, cubanere som vil selge sigarer eller effekter som solhatter, t-skjorter eller suvenirer. Litt masing må du tåle, men avslår du høflig, følger de ikke etter deg slik som mange innpåslitne selgere gjør i en god del land med mange turister. Cubanere har egentlig ikke lov å selge noe som helst uten spesiell tillatelse, derfor må de fleste være forsiktige med å spørre to ganger. Det er mange restauranter, men noen supergod mat får du ikke. Hvis du går hele Obisbo ned til Cathedralen, er du midt i Habana Vieja, Gamle Havanna, med en aldeles nydelig arkitektur. Ta til høyre, og noen hundre meter etter det kommer du til et område som er på Unescos verdensarvliste, Plaza Habana Vieja. Et herlig sted med bra restauranter, cubanske dansere og musikere overalt.

Når du er kommet tilbake til der hvor Obisbo starter, kan det være morsomt å besøke Floridita, Ernest Hemingways favorittbar. Det sies at han var innom her omtrent daglig så lenge han var på Cuba. En Cuba libre, et glass pils eller en kaffe på Floridita er greit å ha med seg. Her er selvsagt levende musikk, hvor man kan danse salsa eller cha-cha-cha. Det skal mye til om ikke solisten er en nydelig cubansk sylfide med en smal midje og en kropp som lærte seg å danse før den kunne gå. Når du går ut av Floridita, går du ti meter til høyre, opp en trapp og inn i en av byens beste tobakksbutikker. Istedenfor å kjøpe sigarer av noen av gateselgerne er du nå kommet til et kvalitetssted for god tobakk. På gaten er sigarene billigere, men de er sjelden gode. Her får du utmerket kvalitet til en overkommelig pris. Churchills «Romeo y Julietta» anbefales.

2. dag: Hemingway og El Morro

Etter en god frokost står et av høydepunktene for tur: Et besøk til Ernest Hemingways hjem. Det vil si, Hemingway hadde to hjem på Cuba. De første elleve årene, fra 1928, frekventerte han Hotel Ambos Mundos, i enden av handlegaten Obisbo. Akkurat nå er det stengt der, men hans boligen som Hemingway kjøpte i 1939, den er åpen for besøk. En av verdens mest kjente forfattere og kanskje den aller beste, bodde mer eller mindre fast her fra 1939 til 1959. Det var særlig boksalget og bildene fra Kilimanjaro som ga ham økonomiske muligheter til å kjøpe det flotte huset.

Det tar cirka 15 minutter med bil fra Havanna sentrum til Hemingways hjem. Huset, som i dag fungerer som et museum, ligger på en høyde og er akkurat slik som han forlot det i 1959. Bøkene, skrivemaskinen, maleriene, krigseffektene, ja, det store huset er en residens full av historie. Han hadde besøk av kjente personer som for eksempel Frank Sinatra og Sophia Loren. Utenfor huset er også båten hans. Livet til Hemingway bestod av å fiske på Cuba, jakte på fugler i Idaho, USA, reise og skrive bøker. For dem som har den minste interesse av litteratur, er et besøk her ubeskrivelig.

Etter at du har fordøyd inntrykkene fra Hemingways hjem, er dagen fortsatt ung. Du har derfor god tid til å besøke El Morro.

Cubanerne har vært flinke til å restaurere mange gamle bygninger. Det ser ut som om de har fobi mot å rive noe som helst, bortsett fra når de skal gi plass til store hoteller, men selv da er de forsiktige med å rive. Man ser at restaureringen og byggingen foregår på en så tålmodig måte at resultatet varmer alle som har et hjerte for det å bevare. Det er nok å nevne Hotel Manzana. Kan det bli vakrere? Mens man i Norge har vært flinke til å rive det som ikke ble bombet under krigen, får du et bevis på en motsatt kultur på Cuba. El Morro, er den gamle borgen som har beskyttet Havanna og Cuba mot fiender gjennom århundrer. Det er som en vandring mange hundre år tilbake i historien. Alt er bevart. Kanskje kan den minne litt om Akershus festning. En vandring på gammel brostein med sjarmerende små restauranter er et eventyr. Her er området også behørig skiltet med historisk informasjon, både på spansk og engelsk.

3. dag: Vinales, Pinar del Rio og Hector Luis

Vinales er kjent for å være noe av det vakreste Cuba har å by på. Spesielle fjellformasjoner, pittoreske små hus og en elv som renner gjennom dalen gjør stedet ekstraordinært. Spør man en cubaner hvor det er vakrest i landet, svarer han sannsynligvis Vinales. Det tar halvannen time med buss eller bil å komme dit. Det enkleste er nok å bestille en taxi for en slik dag. Du betaler cirka 3500 pesos tur–retur, tilsvarende 400 norske kroner. Da får du en tur fra Havanna via Vinales, videre til Pinar del Rio, før du kommer frem til den vidunderlige sigarplantasjen Hector Luis. Du må regne med mellom to og tre timers kjøring én vei, men det er verdt turen. En times vandring i Vinales har du tid til. Er dere et kjærestepar, bør dere vurdere å ta en overnatting. Her er det god mat å få, rolige omgivelser og dere kan for eksempel bli med på en liten hestesafari. For dem som går for en dagstur, er det naturlig å ta en kaffe på Hotell Los Jazmines. Det idylliske hotellet ligger noen minutters kjøring fra sentrum, retning Pinar del Rio. Restauranten er på en liten høyde, og man har praktfull utsikt over dalen og fjellene. En espresso her er ikke feil.

Neste stopp er Pinar del Rio. Stedet er kjent for å ha verdens beste sigarer. En times vandring i vakre Pinar del Rio er også en opplevelse. Veldig forskjellig fra Havanna. Her er det rent og pent, men på samme måte som i Havanna er det et yrende folkeliv med gamle amerikanske biler. Ta en tur innom sigarfabrikken, som ligger i sentrum. Etter et kort opphold i Pinar del Rio, reiser du videre til turens høydepunkt: Tobakksplantasjen Hector Luis. Den ligger cirka 15 minutters kjøring fra byens sentrum.

Du kan ikke bare dyrke tobakk, du må gifte deg med den, er et cubansk ordtak. Du vil forstå hva det innebærer etter et besøk hos Hector Luis. Her kan man få et lite foredrag på engelsk om hvordan en sigar blir til. Denne plantasjen har levert sigarer til styresmaktene på Cuba i generasjoner. Plantasjen Hector Luis er en liten bondegård med høner, haner, griser, katter, hester og et utmerket vertskap. Du får hilse på sjefen, som har samme navn som plantasjen, Hector Luis. Han nyter 7–10 fete sigarer om dagen og har gjort det siden han var ganske ung. Hector forteller at han aldri har vært syk og at sigarene og kaffen holder ham frisk.

4. dag: Playa Santa Maria og Cojimar

Etter en litt hektisk dag i Vinales og Pinar del Rio, kan du sette av en hel dag på stranda. Det vil si: På vei til Playa Santa Maria, ligger fiskerlandsbyen Cojimar. Det var her Ernest Hemingway tok seg en drink etter fisketurene. Det var også her han til slutt kom i land med sin storfisk i boken Den gamle mannen og havet. Restauranten La Terraza, hvor Hemingway vanket, er dessverre stengt på grunn av manglende turistbesøk den siste tiden

Artikkelen fortsetter under annonsen

Santa Maria ligger bare noen få minutters kjøring fra Cojimar og er et utmerket alternativ for både bading og noen timer under solen. Badetemperaturen er ofte i nærheten av temperaturen som er på land, hvilket betyr at det er strandliv mer eller mindre året rundt. I juni, juli og august er det rundt 30 grader i vannet, men strendene er da overfylte med like mange cubanere som det er turister. En nydelig sandstrand.

En taxi tur–retur stranda koster rundt 1000 pesos, eller ca 100 kroner. Du bør avtale med drosjesjåføren slik at han kommer tilbake og henter deg. Da slipper du å haike tilbake eller å lete etter en bil til tilbaketuren. Det pleier ikke være noe problem, men det enkleste er å gjøre en avtale.

5. dag: Havannas bakgater og Hotel Nationale

Hovedgaten, den flotte avenyen Prado, ligger midt i sentrum. Den går rett utenfor Hotell Inglaterra og ned til Malecon, den verdenskjente havnepromenaden. En sjarmerende gågate som er 20 meter bred. På hver side kjører biler og busser i ganske høy hastighet, så man bør være våken når man krysser veien. I denne avenyen trives de prostituerte, særlig på kveldstid. De sitter på benkene langs gaten og venter på et blikk. Løfter du blikket til høyre eller venstre, finner du mer enn 100 år gamle hus med praktfull arkitektur. De trenger et malingsstrøk og litt murbehandling. Folk bor i disse husene, og balkongene er fulle av klær til tørking. Er du ikke mett av utsikten fra Parque Central eller Manzana, kan du stoppe nederst til høyre i Prado. Her ligger et av verdens flotteste hoteller. Det er nydelig designet, og terrassen i 6. etasje er som et spa-opphold. Med utsikt utover havet og med El Morro på høyresiden, finner man den optimale roen.

For å få et litt bredere inntrykk av Havanna bør du vandre litt utenom hovedgatene. Prado, Obisbo og Habana Vieja er vel og bra, men hvordan ser det ut i bakgatene? Ta med kamera og bruk noen timer bak Havannas fasade.

Hotell Inglaterra kan gjerne være utgangspunktet for en sentrumsvandring. I uterestauranten er det levende musikk og et yrende folkeliv, med omtrent like mange turister som det er cubanere. Du får en god kopp café con leche, eller en mojito. På kveldstid kan du besøke toppetasjen på hotellet. Da er det levende musikk og det er alle tiders muligheter for å danse salsa.

Etter spaserturen i Havannas bakgater, kan du fortsette vandringen. Hvis du er litt sulten, kan du rusle fra Inglaterra i retning Malecon, altså nedover Prado. På den andre siden av promenaden til Hotel Parque Central ligger en og annen sjarmerende restaurant. Restauranter lever ikke evig. Se etter bygningen Centro Andaluz de la Habana. I andre etasje kan du nyte noen minutter med en kaffe, mens du har utsikt over Prado. Bare å sitte her er en nytelse. Er du sulten og ønsker et godt måltid, anbefales restauranten California. For å komme dit går du Prado nesten helt ned til Malecon, men tar til venstre like ved Hotell Packard. Da er du fem minutters gange fra den sjarmerende italienske restauranten California.

Som du vil oppdage: Atmosfæren fra 1950-tallet henger fortsatt igjen i hele Havanna. Husene er som for 70 år siden. Noen har fått seg et malingsstrøk, men mange har ikke det. Derfor ser deler av Havanna sentrum ut slik det gjorde under Batistas storhetstid. Bare at det er forfallent, kombinert med noen nye praktfulle hoteller. Kontrastene er sterke.

Skal man få en ekte følelse av hvordan det var på midten av 1950-tallet, bør man avlegge et besøk på Hotel Nationale de Cuba.

Om ikke beina er altfor trøtte, rusler man langs den fantastiske havnen, Malecon. Noen tusen profesjonelle fotografer har knipset unike bilder herfra. Går man fra enden av Prado, til venstre, i retning Hotel Nationale, ankommer man dagens høydepunkt. Er man sliten, strekker man ut en hånd og en bil vil stoppe etter noen få minutter. Det trenger ikke koste mer enn fem peso å kjøre de tre minuttene. Vel fremme ved Hotel Nationale er man kommet til et av verdens mest spesielle hoteller. Ikke av moderne design og overdådig luksus, men arkitekturen, uteplassen, terrassen, utsikten, historien – kort sagt: atmosfæren. Det er slik det var den gangen det ble bygd i 1930. Heisdørene er fortsatt av mahogni, veggene er tildekket av flotte sort-hvitt-bilder, fra Batistas og Castros tid. Her ser du også mange bilder av verdenskjente personer som har besøkt hotellet. Hotel Nationale var Batistas og mafiaens mest populære sted. Her var casinoet, cabaretene og de flotteste damene. De mest kjente mafiafilmene greier ikke unngå å ha med noen glimt fra Hotel Nationale. Noen meter unna ligger Capri. På kveldstid kan man her oppleve et uforglemmelig danseshow, på et av mafiaens tidligere favorittsteder.

Ønsker du å overnatte på Hotel Nationale, har mange av rommene navn etter kjendisene som har bodd der. Vil du bo på samme rom som noen verdensstjerner har vært før deg? Al Capone, Winston Churchill, Jean-Paul Sartre eller Sophia Loren? Da ber du om det. Det koster selvsagt noen kroner ekstra, men er du først i gang med å grave litt i Cubas historie, kan det kanskje være verdt å legge på noen hundrelapper?

Å sitte ytterst på den helt spesielle terrassen med en piña colada og se forbi Malecon, utover havet, er en nytelse du bør få med deg. Hvis du noen gang skal ta deg en blås av en sigar, er terrassen på Hotel Nationale stedet. Er vinden for sterk, kan du besøke Bar Churchill, hvor det er lov å nyte en Cohiba med god aircondition. Jeg kan for øvrig skrive under på at de serverer verdens beste piña colada her. Du kan velge om du vil ha den med eller uten alkohol.

Har du flust med penger, kan du ta hele oppholdet på Hotel Nationale. Prisene er som på et flott norsk hotell. I 2014 var prisene det halve av i dag. Men etter at USA løftet på sløret og ga folk større muligheter for et besøk, spratt prisene i været. Styresmaktene har forstått at de omtrent kan ta hvilke priser de vil. Store deler av året er det fullbooket. Om sommeren og ved høytider vil et enkeltrom koste cirka 3000 norske kroner, men utenom sesongen kan man komme ned i rundt tusen kroner natten. I dag kan du fortsatt oppleve cabaret med musikk og danseglade, lettkledde damer. En klar parallell til Frankrikes Moulin Rouge i Paris. Det er ikke gratis, men kanskje er du på Cuba bare en gang i livet? Maten er ganske bra, svømmebassenget er mer enn stort nok og servicen holder mål. På kveldstid gir atmosfæren en følelse av å være med i en gangsterfilm. Ved inngangspartiet kjører gamle, men flotte og polerte amerikanske biler. Skal du inn til sentrum koster det ti peso, eller litt under ti euro å sitte på i en Chevrolet fra 1950-tallet. Er du litt mindre kresen, blir du med en Moskwitch til halve prisen.

Baren utenfor er døgnåpen. Er man på guttetur, er ikke dette stedet for fyllefest. Her er det klasse og man oppfører seg deretter.

6. dag: Casa de Amistad – i Vedado

Det er musikk på nesten hvert gatehjørne i Havanna. Har du lyst til å få en spesiell musikkopplevelse, har du minst flere alternativer: Du kan ta en 15 minutters biltur til Miramar, Casa del Musica, eller du spør på hotellet hvor det er liv og røre.

7. dag: Spesielle steder i og rundt Havanna

Det er hundrevis av steder, restauranter, museer, små butikker osv. å besøke i Havanna. Hvis du har vært gjennom mine forslag de første seks dagene, kommer her en liten oversikt over steder som kan fortjene et besøk. Litt avhengig av hvor dine interesser er, og om du fortsatt har krefter til å absorbere mer av denne vidunderlige byen:

1. Historisk museum
Ligger midt i sentrum, i en sidegate til Prado på høyre side når man går nedover mot Malecon. Her er utstilt båten Granma som var farkosten Fidel Castro og Ernesto Che Guevara brukte da de startet revolusjonen. Bilen som Castro brukte på vei inn til Havanna i 1959 er også blant de utstilte gjenstandene.

2. Restaurant Bodeguida ligger i en av sidegatene fra Parque Central i retning nedover mot Cathedralen. Du tar til venstre når du kommer ut av hovedinngangen til hotellet og går rett frem i cirka 7–8 minutter. Det sies at de serverer byens beste mojito i Bodeguida. Dette var, ved siden av restaurant Floridita, Hemingways favorittpub. Her er det alltid fullt av folk.

3. Restaurant Guerida. Du skal lete lenge før du finner en mer særpreget restaurant. Dessuten er maten utmerket. Når kjendiser kommer på besøk til Havanna, spiser de gjerne her.

Mer enn en uke på Cuba?

Ta de siste dagene i Varadero. På Hotel Las Amerikas, et femstjernes tilbud kan du bo for cirka 40 Euro om dagen (80 Euro for to personer), inklusiv tre måltid og gratis drikke hele døgnet. Hotellet ligger 50 meter fra en nydelig strand og har også tre svømmebasseng.

Bestiller du hotell på nettet koster det 240 Euro i døgnet for dobbeltrom, men veksler du til pesos og bestiller hotell på et lokalt kontor i Vedado, den bedre delen av Havanna, får du altså en pris som ikke er til å tro! Drosjen fra Havanna til Varadero tar circa to timer. Den koster deg ca 5000 pesos eller 50 Euro. NB: Tilbudet på Las Americas gjelder fra cirka 15. desember til 31. april.

God tur!

Noen bilder fra Havana og Cuba

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Tidligere meningsinnlegg

Siste kommentarer

Nils Hagseth 15 timer siden Eksportvegen fremfor Møreaksen
Kvifor er det så viktig å sette desse prosjekta opp mot kvarandre? "Nye veier " styrer det eine og vegvesenet ...
I følge Frank Sve (Frp), så er det rikelig med penger til å bygge veier: «Frp mener regjeringen har mer ...
Geir Gerhard Greger 5 dager siden Klimabispen møter olje og gassbyen
Kanskje hun kommer til byen for å gi byen den siste olje..
Kristian Haukås 5 dager siden Historien om Møreaksen
Har du ikke bedre ting å ta deg til på Stortinget enn å komme med sånnt greinalaust vås?
Roger Fjellstad Olsen 7 dager siden Pontius Pilatus-prisen til MDG
Det er jo komisk å kalle andre for Pontius Pilatus når en heter Hogne Hongset og skriver for Steigan og hjelper ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i større format og valg av periode. Her vil du også kunne finne tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte