Sånn går det og det var varslet at ville bli sånn. Smelteverkene begynner nå og varsle driftsstans grunnet høye strømpriser. Dette var varslet konsekvens for flere år siden med Norges nye kraftpolitikk. Men det ville nesten ingen politikere låne øre til.

Alt skulle dreie seg om klima, miljø og å forsyne hele Europa med vannkraft. Metall produsert på vannkraft er de mest klimavennlige aluminium, silisium, jern og ferrolegeringer på kloden. Snart dekkes dette behovet via kullkraft i Kina i stedet for. Det fører sannsynlig til at steder som Mo i Rana,Odda, Sauda, Årdal, Sunndal og de til sammen godt over over 20 smelteverkene i Norge blir museer.

Arbeiderpartiet med Senterpartiet på lag, fullfører nå arbeidet som Høyre, KrF, FrP, MdG og V sammen har vært med på og realisere gjennom flere regjeringer, med sin spede begynnelse allerede i 1991 da Energiloven kom.

Hadde det ikke vært for vår billige, stabile, regulerbare, fornybare og i disse tider viktig, utslippsfrie vannkraft, ville det nok knapt bodd folk i Norge i dag og noen "oljealder" ville neppe ha oppstått og blitt styrt av egenutviklet norsk høyteknologi.

Norges blod tappes

Det er ikke bare Norges arvesølv som nå tappes via utenlandskabler vi har betalt for via skattesedler og avgifter, som også har betalt for vannkraftverk og linjenett innenlands. Et felleseie opprettet bevisst for å bygge landet og sikre aktivitet og produktivitet. Det er norges blod som tappes, fra et nettverk av årer landet over.

Ofret av blant annet Arbeiderpartiet som vel ironisk nok må sies å ha stått og gått i bresjen for nettopp få bygd ut og realisere Norge som en vannkraftnasjon. Samme parti, på lag med de andre jeg nevnte, river altså nå nesten bokstavelig talt ned demningene og Norge ligger flådd, ranet, drenert og årelatet igjen på alteret for EU og i sær Tyskland sitt fremme.

Et utrolig svik

Et svik så stort at man må spørre seg om dette virkelig skjer. Nå er ikke jeg spesielt overtroisk men vil tippe at både Gerhardsen og flere ville rotert i sine respektive kister om de visste hva som nå foregikk i nasjonen de bidro til å bygge opp til en velferdsstat hvor fellesskapstanken sto i fokus.

Oppkomme av unnskyldninger

Det anvendes et oppkomme av unnskyldninger for dette som skjer. Putins krig i Ukraina er på de fleste politikeres lepper som årsak. Det er ingen over førskolealder i dette landet som tror at det var Putin som sa ja til enda flere utenlandskabler fra Norge, eller ba Tyskland fase ut kjernekraften sin, bygge ut gigantisk ustabil vindkraft med 30 000 vindkraftturbiner og gjøre seg avhengig av russisk gass. En oppskrift på og bli strømløs med andre ord.

ACER vingeklipper selvråderetten over egen kraftproduksjon

Så kobler Norge seg juridisk og fysisk til dette felles kraftmarkedet som har hatt flere ganger høyere kraftpris enn Norge siden Norge fikk lys i sin første lyspære ved hjelp av vannkraft i 1891. Det måtte bare gå en vei. Vi skriver august 2022 og strømprisene runder tikroningen for en kilowattime i Sør-Norge, inkludert alle avgifter og nettleie . Man trenger ikke å være synsk for å se de fremtidige alvorlige konsekvensene av dette.

Norsk strømproduksjon er 93% statseid. Det er våre ansatte, de folkevalgte, som kan gjøre noe med dette. Men siden de til tross for store protester og motstand sa ja til ACER i mars 2018, er vår selvråderett over egen kraftproduksjon sterkt vingeklippet.

Ut av EØS - løsningen på ACER-problemet

I tillegg vil jo kraftselskapene selge sin strøm dyrest mulig. Men som sagt eier vi strømmen selv. Det må bare en ny politikk på banen og nye folk i styre og stell. Det finnes også en løsning på ACER problemet og det er ut av EØS. Da opphører også medlemskapet i ACER.

ACER bestemmer nemlig om vi skal eksportere strøm eller ei om vi vil sikre oss nok strøm selv og gjett hva svaret blir?

Det er det vi skal snakke om fremover nå i Norge. Det hjelper ikke å rase mot høye strømpriser. Lekkasjen må tettes og Norges blod må reddes hvis arvesølvet skal kunne arves.