Den gangen på 1970-tallet hvor jeg var politisk aktiv, var jeg en ekte kraftsosialist. Det var en hedersbetegnelse den gangen. Jeg fulgte opp den politikken som gjennom mange tiår sørget for mye kraftutbygging i Norge. Heldigvis hadde vi politikere og næringslivsfolk som så mulighetene i fossene og elvene våre. Ren fornybar elektrisk kraft var vårt gull den gangen, og strømmen kostet ikke en formue. Den skapte mange nye arbeidsplasser – og folk flest hadde strømregninger som ikke ruinerte dem.

Miljøvernernes inntogsmars

Men så kom en motreaksjon. Mange mente at kraftutbyggingen ødela norsk natur. Det ble aksjonert og protestert mot fyllingsdammer og monstermastre. En ny generasjon politikere vokste frem – og de lot seg påvirke av kraftmotstanderne. Sakte, men sikkert ble nye gode kraftutbygginger stoppet. Dette var visstnok miljøvern i praksis, men var det det? Når dagens miljøvernere skal på fjelltur, bruker de som oftest de veiene som kraftutbyggerne bygde.

Katastrofene kom

I de siste årene har vi opplevet et stadig tøffere og våtere vær – i alle fall i deler av landet vårt. Naturkatastrofene som følge av styrtregn og flom har ført til enorme ødeleggelser.

Se bare på hva som har skjedd i Kvam i Gudbrandsdalen. Hadde vi bygget og sikret vassdragene ville slike katastrofer vært unngått. Men vi som hadde slike synspunkter ble fremstilt som avvikere.

Nå opplever vi en katastrofe i kraftforsyningen. Norge er delt i to. Fra Midt-Norge og nordover er prisen på elektrisk kraft rekordlav – ja, den er så lav at elektrisitetsverkene taper penger. Lenger sør har prisene på elektrisk strøm blitt katastrofalt høye. Mens Midt-Norge og Nord-Norge har hatt en av de mest nedbørsrike sommere på over 30 år, har det vært tørke i sør. Magasinene i sør er rekordlave. Sist jeg kom med fly sørfra så jeg fra 30 000 fot at det var en veldig «fjære» i kraftmagasinene. De var tømt på profittens premisser.

Skandale å overlate strømmen til markedet

Det at politikerne i Norge har overlatt ansvaret til markedet å bestemme prisen på strøm, er selvsagt en skandale. Men det ble plutselig så moderne å snakke om at Norge skulle være Europas batteri når det gjelder strøm koste hva det koste ville. Nye kraftkabler til Europa ble bygget i rekordfart. I følge ekspertene og de ledende politikerne ville det knapt merkes på strømprisen i Norge. Man snakket om at det i høyden var snakk om noen få øre pr. kWh. Nå importerer kraftkablene Europas strømpriser til Norge. Strømprisene var jo vårt konkurransefortrinn.

I Nord-Norge og Midt-Norge er prisen fortsatt på noen få øre, men lenger sør opplever folk flest og bedriftene nå er strømsjokk som kan ruinere både folk og bedrifter. Kraftselskapene, kommunene, fylkeskommunen og staten som eier kraftselskapene tjener milliarder av kroner. Støre & Co lover strømstøtte tilbake, men for mange blir likevel regningen brutal.

Nei til overføringslinjer

På 1970-tallet var strømprisen i Midt-Norge faktisk høyere enn i sør. Jeg jobbet energisk for å få bevilgninger for å bygge overføringslinjer mellom landsdelene. Jeg mente at det burde være ens strømpris i hele Norge. Men den ideen fikk ikke tilslutning hverken hos de ledende politikerne eller hos ekspertene i NVE, Statkraft eller Statnett. I dag er det selvsagt mange nord for Stad som priser seg lykkelig over det.

Dette burde vært gransket

Det er settes ned mange granskingskommisjoner. Men er det et område som burde vært gransket er alle feil som er gjort i kraftpolitikken. Her er det mange som burde blitt straffet. Men de går nok fri. Regningen må store deler av det norske folk ta – i alle fall de i den sørlige del av Norge.

Ellers må det være mange som angrer bittert på at bedrifter med stort strømforbruk er blitt lokalisert i sør i stedet for lenger nord. Noen har opplevd kortslutning.