Da er Ironinytt tilbake fra Støre Studio, hvor vi dekker programmet Strømprisen minutt for minutt. Og nå er det Erlend Bratt Side sin tur til å bli intervjuet av Cedric Solfang.
Solfang: – Bratt Side! Bratt side! Nå må du komme hit, det er din tur til å intervjues.
Bratt Side manøvrerer doningen nennsomt bort til Solfang, går av og setter seg i sofaen.
Solfang: – Fått deg nytt kjøretøy?
Bratt Side: – Ja, når Enova slår til og sponser, måtte jeg bare slå til og skaffe meg el-moped. Jeg vurderer å skaffe meg el-motorsykkel, også. Der er jo støtten inntil 25000 kroner. Jeg har alltid hatt lyst til å bli med i Hells Angels, skjønner du, og nå kan jeg bli med på en klimavennlig måte. Det er jo vinn-vinn!
Solfang: – Du blir sikkert tatt imot med åpne armer. Og apropos klima - du er altså Norges klima- og miljøvernminister.
Bratt Side: – Nei, det er feil.
Solfang, forvirret: – Hva er det som er feil?
Bratt Side: – Jeg er ikke klima- og miljøVERNminister, jeg er klima- og miljøminister. Det er lenge siden ordet vern forsvant.
Solfang: – Ja, det stemmer jo, det. Hvorfor det, da, tror du?
Bratt Side: – Sannelig om jeg vet. Det ble kanskje litt for forpliktende?
Solfang: – Ja, kanskje det. Men altså, Bratt Side. Temaet for denne minutt for minutt-sendingen er de høye strømprisene. Hva tenker du om det?
Bratt Side: – Jeg tenker at Norge er heldig som har en så erfaren kar som meg som statsråd. Dette skal vi hamle opp med.
Solfang: – Jaha, og når skal det skje, da? Dere har jo blitt anklaget for å være handlingslammet.
Bratt Side: – Vi må jo først vente på hva Havsula Fra Frøya bestemmer seg for. SÅ kan vi også bestemme oss. I mellomtiden må vi bare prate en hel masse og kalle inn til krisemøter uten å forhaste oss, der mange ikke kan møte. Du vet - Argentina kaller. Jeg har sendt samtlige i næringskomitéen en mail der jeg ber dem avstå fra argentinsk biff for å ikke bidra unødig til klimautslippene.
Solfang: – Men fly er innafor?
Bratt Side: – Vi betaler CO2-kvoter, så vi har alt på det tørre. Heldigvis kan rike land som Norge betale seg ut av dette. Det er genialt!
Solfang: – Jo, det er sikkert praktisk, det. Men hvordan tror du denne strømkrisa løses best, da?
Bratt Side: – Vi må bare være innstilt på at den vil vare en god stund, og så må vi sørge for å schmokke opp en vanvittig mengde med vindturbiner, både på land og til havs.
Solfang: – Men Bratt Side - FNs klimapanel sier jo at det ikke hjelper klimaet å bygge ned naturen. Det er to kriser, dette. Og den ene kan ikke løses på bekostning av den andre. Sabima har sendt meg en del dokumentasjon på dette.
Bratt Side: – Du må huske på at ordet klima kommer før ordet miljø i stillingsbeskrivelsen min, så jeg må jo selvsagt prioritere klimaet først. Og jeg skal jo ikke lenger VERNE miljøet, jeg skal bare være minister for det. Administrere det, om du vil. Men altså, klima først.
Solfang: – Det grønne skiftet har ikke akkurat gått på skinner, og dyrt er det, også. Mange stiller dessuten spørsmål ved nytten av å elektrifisere sokkelen da gassen eksporteres til Europa og brennes der i stedet, med svinn på veien. Vi har jo bare én atmosfære, og Moder Jord bryr seg ikke om gassen blir brent i Norge eller Tyskland. Og i ei tid med knapphet på strøm selv i kraftnasjonen Norge - er det ikke sløseri å sende 15 TWh årlig ut på sokkelen? Og siden utslippene globalt ikke går særlig ned, så blir det jo rett og slett et tvilsomt klimatiltak med usikker gevinst.
– Når vi sender strøm fra land ut til sokkelen, blir det jo også eksportert mindre strøm til kontinentet. Strøm fra vannkraft som kunne erstattet bl. a. kullkraft, som har større utslipp. Så blir ikke dette bare en symbolpolitikk som i tillegg er svindyr?
Bratt Side: – De 50 milliardene som strømkundene betaler for elektrifiseringen er vel anvendte penger. Det koster å redde klimaet. Og vi i Norge SKAL og VIL være best i klassen. Så får folket heller tåle smerten, for den vil være verdt det. Ja, jeg vil jo selvsagt ikke kjenne noe til den, da, men de der ute vil det. Det skal vi her inne sørge for.
Solfang: – Det tviler jeg ikke på. Det var det vi rakk i denne omgang. Bratt Side er allerede ute og triller igjen, ser jeg, så jeg får ikke takket ham, jeg får vinke til ham i stedet. Oida, der kræsja han inn i Tarjei Gåsland! Jeg må løpe bort og se hvordan det gikk.
Og med det setter vi over til Gammelt Nytt.
Ironinytt kommer tilbake med mer.
