«Hvor er de som lovet at vi skulle få beholde den fine fødeavdelingen vår», spør Aase Fladseth på Facebook. Ja hvor er de?
- Hvor ble det av støtten fra alle partier som satt i opposisjon?
- Hvor ble det av regjeringens lovnad fra Hurdalsplattformen?
- Hvor ble det av mistillitsforslag og regjeringskrise?
Som aktivist i en folkebevegelse er jeg forundret over hvordan det politiske systemet fungerer. Jeg trodde at støtte fra Storting og regjering ville bety noe, men i møte med helseforetaksmodellen er det ingenting verdt. Er det systemet som feiler, eller er det politikernes løftebrudd som er problemet? De har tydeligvis et annet handlingsrom når de er i opposisjon kontra i regjering.
Som stortingsrepresentant sto nåværende helseminister, Ingvild Kjerkol, 11 april 2019 i debatten på NRK og sa hun støttet Bunadsgeriljaen. Hun refset daværende helseminister Bent Høie og mente at han som leder av sykehusene kunne gripe inn og bestemme hvorvidt en fødeavdeling skal bestå eller ikke. Som eksempel trakk hun frem da Dagfinn Høybråten grep inn og reddet fødeavdelingen på Gjøvik i 2012. På Bunadsgeriljaens demonstrasjon på Eidsvoll plass i 2019, gjentok hun beskjeden om at en helseminister kan gripe inn. Nå sitter hun selv i stolen, men griper ikke inn. Hun hadde muligheten, men valgte å ikke overstyre helseforetaket i statsbudsjettet, og dermed så helseforetaket sitt snitt til å legge ned avdelingen. Selv om formuleringen i helse og omsorgsdepartementet lyder positivt, at fødeavdelingen skal åpne igjen straks det er forsvarlig, etterspør man kun en plan fra helseforetaket og ingen ordre om å videreføre rekrutteringen.
Betyr det døden for føden? Skal vi godta dette? Kan vi akseptere at nyinnkjøpte fødesenger, ammestoler utstyr og kunstverk flyttes over fjellet? Kan vi akseptere at ansatte på fødeavdelingen kastes ut i en slitsom turnus eller utrygghet?
Hvor blir det av mobiliseringen?
Stortinget har bestemt at fødeavdelingen i Kristiansund skal være i drift. Den ble gjenåpnet, men stengt kort tid etter. I Hurdalsplattformen står det tydelig at den skal være i drift frem til 2025. Likevel mener regjeringen at dette var godt nok. «Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp», skriver helse- og omsorgsdepartementet om fødeavdelingen i Kristiansund i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det hele virker som en redningsaksjon for helseministeren. Men hvem skal redde de fødende? Lang reisevei økes risikoen for skader på mor og barn. Det samme gjør sammenslåinger. Forskning helseforetaket har forkastet. De mener det gir lavere risiko å fjerne et allerede eksiterende tilbud. Risikoen er da akseptert, uten ny forskning som kan motbevise eksisterende konklusjoner. Hva er det med kvinnekroppen som har endret seg?
Helseforetaket har ved flere anledninger forsøkt å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund for å spare penger til å bygge nytt sykehus. Kjerkol kjenner til disse innsparingene.
Det er bare timer igjen til lysene slukkes på fødeavdelingen vår igjen. Hvor er støtten vi hadde fra våre folkevalgte? Hvor er Vedum som spiste kake med de ansatte? Hvor er bunaden din nå? Kjersti Toppe var nylig i Kristiansund og viste igjen sin støtte til føden. Men hva kan hun gjøre når Kjerkol ikke lytter? Trekke seg? Det hjelper ikke vår sak hverken at Senterpartiet går ut av regjering eller at feil minister trekker seg.
Er all støtte borte?
I så fall kan systemet som kaster kvinnehelse over bord puste lettet ut.
Er vi beseiret?
Har virkelig helseforetaket fått det som de ville? Det kan se slik ut. Deres argumenter uten rot i forskning, nådde frem og ble sitert i selveste statsbudsjettet. Det var tydeligvis mer verdt enn både stortingsvedtak og regjeringserklæringer.
Aase Fladseth og folket på Nordmøre er slitne etter årevis med mobilisering, men det er bare det som betyr noe. Skal vi vekke politikerne må vi vekke oss selv først. Dette kan vi ikke godta!!
Av: Anja Cecilie Solvik, grunnlegger av Bunadsgeriljaen
