Med to stappfulle handleposer på hver sin side av sykkelrattet og tunga beint i munnen startet turen fra Kvalvika og inn til Kristiansund sentrum for å bytte bøker på bruktbutikken på kaia.
På sykkeltur til byen
Vi var ikke velsignet med asfalt på de små fylkesveiene på Frei på den tida, men grusveier som tidvis var steinharde og tidvis gjørmebad alt etter årstid. Gang og sykkelsti var et lite brukt begrep og traff oss først ved Frei rådhus.
Det å suse ned Rensvikbakken var skrekkblandet fryd med tung last på styret og veien over brua nok en tung start etter en kryssing av riksveien med hjertet i halsen.
Løkkemyra var ikke utbygd i like stor grad den gangen, men Futura var et landemerke som vi raskt syklet forbi. Her måtte vi gjennom tettere trafikk som vi ikke så mye av på Frei, støvete gangveier og overganger før nok en bru og valget mellom Viadukta eller Gomasiden og gjennom Vågen som den kjappeste løsningen. Det ble som regel sistnevnte da Gomabakken var fryktelig lang!
Ikke ei krone ble lagt igjen i Kristiansund
Vel framme på bruktbutikken på kaia byttet vi eller solgte hestebøker fra pennyklubben før vi vendte hjem samme vei som vi kom. Pengene vi eventuelt satt igjen med ble brukt til å låne hest hos naboen så ikke ei krone ble lagt igjen i Kristiansund. Ble vi sugen på noe godt tok vi heller turen ned på Ørnvika og Rimi.
Vi hadde nesten alt vi trengte på Frei
Vi som bodde i Omsundet og Kvalvika på den tida hadde det meste i nærheten – skole, barnehage, butikk, rådhus med alle tjenester, gymsal og ungdomshus. Tannlege var dog fylkeskommunalt og det måtte vi til byen for. Ellers hadde vi det vi trengte i det daglige på øya vår - bortsett fra bruktbutikk - og i byen ble vi sett på som bønder. Man skulle tro det var en mannsalder siden, men jeg hadde mine ungdomsår gjennom 90-tallet og tidlig 2000. I 2008 ble Frei som kjent slått sammen med Kristiansund.
Bedre busstilbud i dag
Når jeg vokste opp i Kvalvika var det buss med 1,5 time til annenhver time gjennom ukedagene og en god del mindre avganger i helgene. Men vi tok oss sjelden råd til buss og syklet i stedet. Vi brukte heller pengene på gøyale ting som hest.
I dag har nok busstilbudet en bedre frekvens og jeg tror nok ungdommen fortrekker buss framfor å sykle til byen. Vi hadde ingen ungdomsklubb i Omsundet hverken nå eller da, men ser nok at ungdommen har helt andre muligheter i Bakgården enn vi hadde den gang.
Frei som bydel av Kristiansund
I bystyret snakkes det ofte om Frei som bydel av Kristiansund. Noen mener Frei blir oversett i alle saker som omhandler utvikling av bydeler, mens andre mener det er en oppkonstruert problemstilling.
Noen vokste opp på Frei og vet hvordan det har utviklet seg over tiår, mens andre er vokst opp i byen eller tilflyttet. Vi blir nok aldri enig her. Men når jeg flyttet hjem etter ti år utenbys så var det Frei jeg ville slå meg ned på, mens Kristiansund for alltid vil være byen i mitt hjerte.
Det er lite som slår å føle seg i slekt med måsan og se morrassola stå opp over Tustna, om man bor på Frei eller i sentrum.
