Regjeringspartiene fortsetter raseringen av distriktene. Det gjelder også tilbudene til fødende kvinner. Nå kunne stortingspolitikerne ha statuert et eksempel ved å støtte forslaget som er kommet om at fødeavdelingene i Kristiansund ikke skal legges ned, slik som helseforetaket i Møre og Romsdal har foreslått.  Til tross for alle protester bryr stortingsflertallet seg ikke om folket. De er mer opptatt av å støtte helsebyråkratene og en håpløs helseforetaksmodell. Nå kunne politikerne tatt makta tilbake i helsepoltikken. Den sjansen grep de ikke.

Fanget i Ernas jerngrep

Både Venstre og KrF knebles. Nå er alle fanget i Ernas jerngrep. For kort tid siden sto KrF frem som en garantist for at ingen fødeavdeling skulle legges ned i Norge. Men det var mens partiet var i opposisjon. Nå er partiet i posisjon – og da må partiet slutte seg til raseringspolitikken av distriktene og helsetilbudene som er der. Nå er det sentralisering som gjelder. Distriktene skal blø – og de som kan blø mest er fødende kvinner.

Politikerforaken øker

Mens meningsmålingene stuper for regjeringspartiene øker politikerforakten. Mye tyder på at både Venstre og KrF kan forsvinne ut av norsk politikk. Velgerne stoler ikke lenger på disse partiene. Slik partiene oppfører seg kan det kanskje være like greit. At noen i partiledelsen beruses av makt er greit, men at de ikke ser at det kan føre til undergangen for sine partier er ugreit. Velgerne som har gitt disse partiene sine stemmer, må føle seg forrådt.

Dette er partier som har en lang historie bak seg. Venstre var en gang ett av de store bærende partiene i dette landet. Nå er det bare smuler igjen. Noen Venstrehøvdinger må snu seg i grava.

Slutt på karrieren

Det drama vi nå ser i Stortinget viser hvor langt politikerne er villig til å gå. At lokale stortingsrepresentanter tvinges til å stemme mot det flertallet i sine valgdistrikter mener, må være en tung bør. Men de lar seg kue. Men selvsagt er mulighetene til gjenvalg blitt kraftig redusert. Men når man har større lojalitet til et maktapparat enn til sine velgere må alle ta konsekvensen. Det kan bli en brå slutt på karrieren.

Hvilken garantist

«– Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget fra Sp om å stanse nedleggingen av fødetilbudet i Kristiansund. Vi er nå et regjeringsparti. Da må vi opptre på en annen måte enn da vi var i opposisjon», sier Geir Jørgen Bekkevold som er leder for Stortingets helse- og omsorgskomité til Tidens Krav. For han som var imot å gå inn i Erna-regjeringen, må det være bittert å se hvordan makta herjer partiet. Men et knapt flertallet i KrF ville det slik, og nå får de kjenne den beske smaken av makt.

Folkeopprøret lar seg ikke stanse

Maktsyke politikere har alltid sett at alle «opprør» roer seg om litt. Det går over. Men denne gangen går det ikke over. Nå er det opprør på alle kanter. Bunadsgeriljaen nærmer seg 50 000 følgere på Facebook. Kanskje er tallet passert allerede ellers så blir det passert om kort tid. Man skal ikke spøke med raserende kvinner som står for sin selvsagte rett.

FrP møter et bompengeopprør vi ikke har sett maken til. I mange kommuner kan bompengemotstanderne få stor innflytelse etter valget. Og om vel to år er det Stortingsvalg – og det kan bety enorme endringer i det politiske landskapet i Norge. De som stiller seg bak folkets krav kan bli de store vinnerne.

Nå sier folk at nok er nok. De politikerne som ikke forstår hva det betyr, bør snarest finne seg noe annet å gjøre.