Hver eneste dag kommer det nye avsløringer i mediene om dramatiske feil i Kongeriket Norge og i offentlig forvaltning. Feil som ofte rammer de svakeste i samfunnet. Har de folkevalgte politikerne mistet all kontroll over den mektige staten? NAV-skandalen vokser. Nå viser det seg at også Skatteetaten trekkes inn i skandalen. Aftenposten ruller opp skandaløse tilstander om vold i sykehjemmene. Hva blir det neste? Skandalene står i kø.
Leses alle undersøkelser?
Det som virkelig gir grunn til bekymring er at det er redaksjonene i de ulike mediebedriftene som avdekker problemene. Det skjer ved at journalistene systematisk går gjennom tusenvis av offentlige dokumenter. Men hvorfor har ikke byråkratene oppdaget det samme som journalistene oppdager? Og hvorfor er det ingen offentlige ledere som roper varsku og gir politikerne beskjed. Eller har politikerne bare lukket øyne og ører? Det synes som byråkratene er utrolig opptatt av å hente inn rapporter og statistikker, men leser de dem? Det er disse rapportene journalistene har lest.
Sukkeravgiftens bakside
For noen dager siden fulgte jeg et innslag på NRK fjernsyn om sukkeravgiften. Der ble det avdekket at produsentene kaster enorme mengder sukkerholdige matvarer rett i søpla eller at brus og andre drikker blir tømt i kloakken på grunn av at ikke bedriftene kan gi vekk varene. Gir de varene til institusjoner som hjelper verdig trengende må det betales avgift. Tømmes alt i søpla slipper bedriftene å betale.
Vi merket oss at en av sukkeravgiftens tilhengere, Knut Arild Hareide, nærmest fikk sjokk da han oppdaget medaljens bakside. Det samme gjorde mange andre stortingspolitikere. Men tar de affære og retter opp de feil som er gjort? Kanskje, men det kan ta tid.
Toppen av et isfjell
Jeg tror at mye av det som nå kommer frem kun er toppen av et stort isfjell som sakte driver rundt. Man ikke ser skogen for bare trær. I løpet av de siste årene har det foregått en enorm sentralisering – og det er bygget opp enorme mastadonter som NAV som synes å være en stat i staten. Og NAV-staten har sine egne regler.
Vedtatt er vedtatt
Det synes som om stortingspoltikerne forholder seg til at det som er vedtatt er vedtatt. Det å evaluere og eventuelt gjøre om i saker synes veldig vanskelig. Dette kommer også av at mange saker er delegert bort fra politikerne og til byråkratene. Og de rir ikke samme dag som de saler. På veldig mange områder er det bygget opp store offentlige foretak som selvsagt vet best. Der er det liten evne og lyst til å gjøre noen som helst forandringer. Disse systemene styres av byråkrater som ofte tjener langt mer enn politikerne. Dette er byråkrater som sitter på en gulvkalv – og hvorfor skal de gi slipp på de privilegier som er gitt dem synes å være mantraet?
Vi trenger et generaloppgjør
Håpet er at alle skandalene nå kan vekke politikerne som er våre tillitsmenn. Håpet er at man virkelig snur alle steiner. Men det hjelper ikke bare å snu steinene – politikerne må ta igjen makta og de må gjøre om på vedtak.
I de siste årene har vi sett at den borgerlige regjeringen har gjennomført en enorm sentralisering i tillegg til å innføre ordninger som klart svekker folkestyret. Dette ser folk – og det er vel en av årsakene til at regjeringspartiene stuper på meningsmålingene. Men det synes som om de politikerne som styrer landet nå setter hodet i sanden med bind for øynene og fortsetter ferden. Det vil selvsagt ende med forskrekkelse for dem.
Tar ikke politikerne kontrollen tilbake vil dette enda med en forferdelse.