Annonse
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
13 oktober 2020 08:13
Byrådsleder Raymond Johansen ønsker seg mindre segregerte videregående skoler i Oslo. To nye inntaksmodeller har vært ute på høring. Byrådet skal komme med sitt forslag til løsning i løpet av våren. Foto: Jil Yngland / NTB
Byrådsleder Raymond Johansen ønsker seg mindre segregerte videregående skoler i Oslo. To nye inntaksmodeller har vært ute på høring. Byrådet skal komme med sitt forslag til løsning i løpet av våren. Foto: Jil Yngland / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Byrådet i Oslo vurderer nye inntakskriterier for Oslos segregerte videregående skoler. Men troen på hva som vil fungere best, spriker sterkt.

Bør inntak til Oslos videregående skoler fortsatt styres av karakter eller bør elevens progresjon eller andre kriterier vektlegges mer? Det skal byrådet i Oslo avgjøre til våren.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har vært tydelig på at det i dag er altfor store forskjeller mellom de videregående skolene i hovedstaden og at dagens karaktermodell forsterker forskjellene.

Et utvalg har sett på en rekke alternative inntaksmodeller, og et flertall i utvalget anbefalte tidligere i år å utrede videre to alternative modeller: En progresjonsmodell som belønner progresjon og innsats og en modifisert karaktermodell.

Høringsfristen for forslagene gikk ut 1. oktober. Svarene blant de 15 høringssvarene viser svært sprikende syn på hvilken modell som antas å være best.

Advarer mot manipulering

En stor andel av høringsinstansene er svært skeptiske til progresjonsmodellen som innebærer at elevene plasseres i ti ulike mestringsklasser i 8. klasse, og at inntaket baseres på hvilken innsats og progresjon eleven har innenfor sin mestringsklasse fram til 10. klasse.

Flere høringsinstanser advarer mot risikoen for manipulering av modellen ved at elever vil late som de er dårligere enn det faktisk er, for å oppnå en best mulig progresjon.

Utdanningsforbundet advarer om at presset fra foresatte og elever overfor lærerne kan bli stort, og at inndelingen kan oppleves som stigmatiserende.

Oslo katedralskole mener modellen truer elevenes rettssikkerhet, samt øker karakterpresset blant de flinkeste elevene som nå må konkurrere kun mot hverandre i sin klasse.

Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) er redd modellen vil føre til at elever begynner å stresse for å komme inn på riktig videregående skole allerede i åttende klasse.

Modifisert karakterbasert inntak

Flere av høringsinstansene er mer åpne for forslaget om modifisert karakterbasert inntak, der karakterene blir supplert med poeng for andre faktorer som f.eks. kjønn, bosted, minoritetsbakgrunn, norskspråklighet eller kjønnsutradisjonelt valg.

– Dette alternativet kan ha potensial, men det kommer an på hva som blir algoritmene, skriver Groruddalen skole i sitt høringssvar. Det er den eneste ungdomsskolen som har svart.

Groruddalen skole og Bjørnholt videregående skole tar også begge til orde for en tredje modell, med kvoter, som utvalgets flertall ikke har valgt å gå videre med.

Bjørnholt vgs. anbefaler et kvotesystem der alle skoler må ha kvoter med elever på ulike kompetansenivå, mens Groruddalen foreslår en kvotemodell som organiseres ut fra ulike elevgrupper, for eksempel et maks antall elever med norsk som morsmål per skole.

Flere etterlyser at det bør settes et minimumskrav for å komme inn på videregående, og at de som ikke har gode nok karakterer heller bør tilbys et 11. skoleår, praksisplasser eller folkehøyskole før videregående.

Oslo kommunale foreldreutvalg er blant dem som støtter den eksisterende modellen med karakterbasert inntak og mener det ivaretar målet om at flest mulig elever skal fullføre og bestå, samt at det gir størst mulig valgfrihet for elevene.

Segregerte skoler

Det store flertallet av høringsinstansene er samtidig svært bekymret for segregeringen blant Oslos videregående skoler.

– Dagens karakterbaserte opptak sikrer ikke et likeverdig opplæringstilbud og fører til segregering, karakterpress, usikkerhet, taper- og vinnerskoler (og elever), motløshet og frafall i den videregående skolen. Vi ønsker en modell som kan gjøre noe med den delte byen, skriver blant annet Utdanningsforbundet i Oslo.

Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for segregeringens utslag for folkehelsen og peker på risiko for negative medeleveffekter på skoler der mange elever med utfordringer er samlet.

(©NTB)

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Kristiansundskalenderen 2022
Annonse

Siste kommentarer

Hofseth svartmaler situasjonen i vårt eige fylke og klagar på at vegen vert lagt der folk bur, ferdast og arbeider. ...
Terje G. Finnøy 3 timer siden Sunnmøre på rett vei
@Terje SundsbøFakta? Forholder du deg, som "blind" MA tilhenger til fakta, der du repeterende kjører på med MA "propaganda"? Informasjon som ...
Terje G. Finnøy 3 timer siden Sunnmøre på rett vei
Det blir hevdet over 30 års planlegging ifbm. omveien og tunneltraseen Møreaksen, en trase ned mot Tomrefjord fra Ørskogfjeller, under ...
Terje G. Finnøy 3 timer siden Sunnmøre på rett vei
Det blir av enkelte hevdet oppstart av omveien og tunneltraseen Møreaksen (MA) i 2023? Men stemmer virkelig det da? Joda, ...
Terje Sundsbø 15 timer siden Sunnmøre på rett vei
@Terje G. Finnøy Så var det dette med fakta igjen. Det har aldri vært planen å bygge hele Møreaksen fra Breivika i Ålesund ...
Terje G. Finnøy 21 timer siden Sunnmøre på rett vei
At omveien og tunneltraseen MA nå tydelig fremstår som ett stykkevis og delt prosjekt, er på lik linje med det ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i større format og valg av periode. Her vil du også kunne finne tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte