Den økonomiske aktiviteten tar seg opp fra sommeren i takt med vaksinering og at smittetrykket avtar, tror SSB. De venter en gradvis renteoppgang.

Det er den kraftige boligprisveksten siden mars som trolig bidrar til å framskynde tidspunktet for når første renteheving kommer, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For til tross for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi i forbindelse med koronapandemien, har boligprisene steget 8,3 prosent fra mars til november. I tillegg venter forskerne at aktiviteten også vil øke når befolkningen er vaksinert og smitteverntiltakene kan lettes på, og at renta deretter må heves.

SSB skriver i sin rapport om konjunkturtendensene at de venter at styringsrenta heves gradvis fra midten av 2021 til 1,0 prosent i 2023. Pengemarkedsrenta vil da være rundt 1,4 prosent ved utgangen av 2023.

– Renta blir lav også i årene framover. På kort tid i vår satte Norges Bank ned renta med 1,5 prosentpoeng. Vi tror at de kommer til å bruke tre år på å heve den med 1 prosentpoeng, sier forsker Thomas von Brasch i SSB til NTB.

– Verre før det blir bedre

Norges Bank satte ned styringsrenten med til sammen 1,5 prosentpoeng til 0 prosent i løpet av våren. Det rekordlave rentenivået har fortsatt gjennom året. I sin forrige rapport signaliserte SSB at rentehevingen trolig ikke ville komme før utgangen av 2022, men nå tror de at rentehevingen kommer allerede om omtrent et halvår.

I rapporten skriver SSB-forskerne videre at norsk økonomi har hentet inn store deler av det kraftige fallet i mars og april, men at en ny runde med inngripende smitteverntiltak i november bremser den videre gjeninnhentingen.

– Igjen står vi i en situasjon hvor det kommer til å bli verre før det blir bedre. Vi legger til grunn at store deler av befolkningen må være vaksinert før vi kan forvente å se at økonomien kommer tilbake til normale nivåer, sier von Brasch.

Trolig vil det ta flere måneder. Men når det først skjer, vil aktiviteten normaliseres. Bølger med smitte og smitteverntiltak vil fortsette i første halvår 2021, tror SSB.

Thomas von Brasch understreker at det er veldig stor usikkerhet rundt den økonomiske aktiviteten. Skulle det komme enda en ny og vedvarende smittebølge på vårparten, så vil oppgangen la vente på seg.

– Usikkerheten i første rekke er knyttet til det videre smitteforløpet, men vi ser også på hva som skjer rundt i internasjonal økonomi, for eksempel knyttet til en hard brexit. Det kan også få konsekvenser for norsk økonomi, sier han.

Spår redusert oljepengebruk

I løpet av året har regjeringen satt i verk flere kompensasjonsordninger, også i forbindelse med den siste smittebølgen. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 392,5 milliarder kroner for 2020 i det nysalderte budsjettet. Det tilsvarer rundt 3,9 prosent av fondets markedsverdi.

SSB tror at oljepengebruken vil reduseres til ned mot 3 prosent i 2022 og 2023 i takt med at aktiviteten i norsk økonomi normaliseres.

Ifølge SSB-forskernes beregninger vil arbeidsledigheten bli 4,8 prosent i 2020, for deretter å falle gradvis til rundt 4 prosent i 2022 og 2023. Til sammenligning har arbeidsledigheten vært 3,7 prosent i gjennomsnitt så langt på 2000-tallet.

Ettersom den økonomiske krisen har rammet skjevt, og mange av dem som har mistet jobben eller har blitt permittert, kommer fra lavlønnsyrker, bidrar dette til å trekke den beregnede årslønnsveksten opp i år. Videre har underliggende lønnsvekst vært relativt høy i privat sektor både i 1. og i 3. kvartal, og SSB har derfor justert opp anslaget for årslønnsveksten fra 2,0 til 2,4 prosent.

Til neste år venter SSB at årslønnsveksten blir 2,1 prosent, og at prisveksten (KPI) blir på 2,5 prosent. I 2020 ventes prisveksten å bli 1,3 prosent.