De tannløse bardehvalene er ikke bare imponerende i sin størrelse. De spiser også opp mot tre ganger mer krill og småfisk enn forskerne har trodd til nå.
– De største hvalene er på størrelse med et fly. På sekunder tar de inn like mye vann som et svømmebasseng. Se for deg hval som svømmer tre ganger maratondistansen hver eneste dag gjennom det meste av fôringssesongen på sommeren. Det er hel utrolig, sier Matthew Savoca ved Stanford-universitetet, til AFP.
Han er hovedforfatter for en ny studie publisert i Nature der hovedformålet var å finne ut hvor mye de store bardehvalene egentlig spiser.
Hvalene filtrerer vannet de gaper over. Når vannet presses ut igjen fanges byttedyrene i de millimetertykke bardene og blir til mat for de store pattedyrene.
Bevegelsessensorer
Størrelsen på bardehvaler som blåhval og knølhval og deres spredte utbredelse har gjort det vanskelig å vite hvor mye de spiser. Sugekopper med bevegelsessensorer ble satt på 321 hvaler for å komme til bunns i matvanene.
Sensorene målte tettheten av krillstimer før og etter bardehvalene hadde forsynt seg. Resultatene viser at en enslig blåhval kan spise 16 tonn krill om dagen.
Målingene ble gjort i Sørishavet og rundt Antarktis. Anslag fra studien viser at storhvalene, før hvalfangsten desimerte bestanden, kan ha konsumert 430 millioner tonn krill i året. Det er dobbelt så mye krill som finnes på jorden i dag.
Rik på jern
Krillen er rik på jern som etter å ha passert hvalens tarmsystem blir et helt avgjørende næringsstoff for resten av økosystemet.
– Det gjelder spesielt for phytoplankton som har store utfordringer med å finne næringsstoffer på åpent hav, sier Matthew Savoca til AFP.
Phytoplankton er kanskje den viktigste organismen på jorda. De mikroskopiske algene er grunnsteinen i alle næringskjedene på det åpne havet. De står for en betydelig andel av verdens oksygenproduksjon og er viktig for å binde CO2.
– Hvalene opptrer som høyst mobile maskiner for resirkulering av krill. Næringsstoffene som phytoplankton er avhengige av er innelåst i krill, men frigjøres i tarmene til hvalen og kommer ut som avføring, sier forskningslederen.
Positivt kretsløp
Dette positive kretsløpet forklarer hvorfor bestanden av krill har gått ned i takt med hvalbestanden istedenfor å øke når de store rovdyra nesten forsvant.
Norge og andre hvalfangstnasjoner var nær ved å tømme Sørishavet for bardehvaler under den intense hvalfangsten på 1900-tallet. Anslagsvis ble det høstet 1,5 millioner hval. Mer enn 99 prosent av blåhvalen forsvant.
Dersom bardehvalbestanden kommer opp mot gamle høyder vil det ifølge studien kunne sette i gang en «grønn bølge» i økosystemet på det åpne havet.
Ifølge Matthew Savoca vil hele verden kunne dra nytte av at bardehvalene henter seg inn bestandsmessig.
– Det vil ikke bare bli mer krill. Det blir mer fisk og et sunnere økosystem, sier han til AFP.
(©NTB)
