Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
11 november 2021 07:30
Del på Facebook
Verdens største pattedyr, blåhvalen, spiser opptil 16 tonn krill og småfisk i døgnet. I tarmsystemet frigjøres næringsstoffer som økosystemet på det åpne havet er helt avhengig av. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB
Verdens største pattedyr, blåhvalen, spiser opptil 16 tonn krill og småfisk i døgnet. I tarmsystemet frigjøres næringsstoffer som økosystemet på det åpne havet er helt avhengig av. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De tannløse bardehvalene er ikke bare imponerende i sin størrelse. De spiser også opp mot tre ganger mer krill og småfisk enn forskerne har trodd til nå.

– De største hvalene er på størrelse med et fly. På sekunder tar de inn like mye vann som et svømmebasseng. Se for deg hval som svømmer tre ganger maratondistansen hver eneste dag gjennom det meste av fôringssesongen på sommeren. Det er hel utrolig, sier Matthew Savoca ved Stanford-universitetet, til AFP.

Han er hovedforfatter for en ny studie publisert i Nature der hovedformålet var å finne ut hvor mye de store bardehvalene egentlig spiser.

Hvalene filtrerer vannet de gaper over. Når vannet presses ut igjen fanges byttedyrene i de millimetertykke bardene og blir til mat for de store pattedyrene.

Bevegelsessensorer

Størrelsen på bardehvaler som blåhval og knølhval og deres spredte utbredelse har gjort det vanskelig å vite hvor mye de spiser. Sugekopper med bevegelsessensorer ble satt på 321 hvaler for å komme til bunns i matvanene.

Sensorene målte tettheten av krillstimer før og etter bardehvalene hadde forsynt seg. Resultatene viser at en enslig blåhval kan spise 16 tonn krill om dagen.

Målingene ble gjort i Sørishavet og rundt Antarktis. Anslag fra studien viser at storhvalene, før hvalfangsten desimerte bestanden, kan ha konsumert 430 millioner tonn krill i året. Det er dobbelt så mye krill som finnes på jorden i dag.

Rik på jern

Krillen er rik på jern som etter å ha passert hvalens tarmsystem blir et helt avgjørende næringsstoff for resten av økosystemet.

– Det gjelder spesielt for phytoplankton som har store utfordringer med å finne næringsstoffer på åpent hav, sier Matthew Savoca til AFP.

Phytoplankton er kanskje den viktigste organismen på jorda. De mikroskopiske algene er grunnsteinen i alle næringskjedene på det åpne havet. De står for en betydelig andel av verdens oksygenproduksjon og er viktig for å binde CO2.

– Hvalene opptrer som høyst mobile maskiner for resirkulering av krill. Næringsstoffene som phytoplankton er avhengige av er innelåst i krill, men frigjøres i tarmene til hvalen og kommer ut som avføring, sier forskningslederen.

Positivt kretsløp

Dette positive kretsløpet forklarer hvorfor bestanden av krill har gått ned i takt med hvalbestanden istedenfor å øke når de store rovdyra nesten forsvant.

Norge og andre hvalfangstnasjoner var nær ved å tømme Sørishavet for bardehvaler under den intense hvalfangsten på 1900-tallet. Anslagsvis ble det høstet 1,5 millioner hval. Mer enn 99 prosent av blåhvalen forsvant.

Dersom bardehvalbestanden kommer opp mot gamle høyder vil det ifølge studien kunne sette i gang en «grønn bølge» i økosystemet på det åpne havet.

Ifølge Matthew Savoca vil hele verden kunne dra nytte av at bardehvalene henter seg inn bestandsmessig.

– Det vil ikke bare bli mer krill. Det blir mer fisk og et sunnere økosystem, sier han til AFP.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 17 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg har aldri snakka om 2050. Det er eit virvar i di boble.Prosentrekning kan eg.Kor unison stemninga er når pengene ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrTidligere har du vist til SVV sin Planbeskrivelse E39 Ørskogfjellet-Vik, og henvist til tallet 1200 som reduksjonen i trafikken ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøÅDT på Ørskogfjellet i vurderingsåret 2021 er ca. 4200 iflg. SVV. Av dette er ein andel på 1200 forventa å ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg registrerer at Naturvernforbundet fortsatt mener at siden trafikken på dagens E39 gjennom Skorgedalen blir redusert med 1200 ÅDT i ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse