EUs ledere er blitt enige om å etablere en frivillig ordning for felles innkjøp av gass. Det vil blant annet få konsekvenser for norsk eksport til unionen.
EU-landenes ledere avsluttet fredag kveld et hektisk EU-toppmøte der ringvirkningene av krigen i Ukraina var hovedtemaet. Mesteparten av dagen gikk med til en lang og sensitiv diskusjon om de høye energiprisene i Europa.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen slo fast etter møtet at en hovedårsak til de høye strømprisene er høye og ustabile gasspriser. Hun varslet at EU nå vil legge all sin vekt bak et forsøk på å presse prisene ned gjennom felles innkjøp.
Russland har vært den største eksportøren av naturgass til EU, mens Norge ligger på andreplass. Dermed vil grepet ha innvirkning på den norske eksporten.
EUs ordning skal omfatte både vanlig gass, LNG og hydrogen. Landene vest på Balkan og EUs tre partnerland i øst skal også kunne delta i ordningen.
Dobbel krise
I tillegg til felles innkjøp var makspris, senking av avgiftsnivåer og forskjellige støtteordninger oppe til debatt. De forskjellige alternativene her skal utredes nærmere, går det fram av toppmøtets slutterklæring.
EU-kommisjonen fikk også i oppgave å lage en detaljert plan for utfasing av gass, olje og kull fra Russland. Den skal legges fram innen utgangen av mai.
– Dette er et fundamentalt strategisk tema, sa EU-president Charles Michel før dag to av EUs toppmøte i Brussel.
EU står overfor en dobbel krise: Den dype avhengigheten av import fra Russland må brytes, og de galopperende prisene på gass og strøm må tøyles.
– Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å sikre at vi tar hensyn til konsekvensene for innbyggere, husholdninger og bedrifter på tvers av Europa, sa Michel.
Følsomt tema
Men temaet er politisk følsomt.
– Energi er et vanskelig felt fordi medlemslandene har ulik energimiks. De begynner fra ulike utgangspunkter, kompleksiteten i markedet er ganske viktig, og det er forskjellige syn, forklarte en høytstående EU-tjenestemann på en anonym pressebrifing i forkant av toppmøtet.
Ett av forslagene som har skapt diskusjon, er muligheten for innføring av makspris på gass.
Fra diplomatkretser opplyses det at spesielt Spania og Portugal presset på i dette spørsmålet inne i møterommet. Men ikke alle er like begeistret for ideen, og det endte med enighet om å diskutere saken med interessegruppene i energimarkedet.
– Alle er bekymret. Jeg er selv bekymret for kostnadene for forbrukerne våre, sa Latvias statsminister Krisjanis Karins på vei inn til møtet.
Han advarte likevel mot å gripe direkte inn mot prissettingen i markedet fordi dette kan svekke insentivet til investeringer i ny fornybar energi. I stedet bør det gis kompensasjon direkte til forbrukerne, og da spesielt sårbare husholdninger, mente Karins.
– Jeg mener det er riktig måte å gjøre det på, sa han.
Jobber videre
I tillegg har EU-kommisjonen gått inn for et obligatorisk krav om fylling av gasslagrene til 80 prosent før vinteren. Det kan bidra til økte gasspriser på kort sikt, men vil også gi EU en viktig reserve hvis Russlands president Vladimir Putin skrur gasskranen av.
Også disse planene jobbes det videre med.
Belgias statsminister Alexander De Croo sammenlignet EU-kommisjonens gassforslag med EUs felles innkjøp av koronavaksiner.
– Det fikk prisene ned, og det sikret forsyningene, påpekte han.
Ekstraordinær situasjon
De Croo argumenterte samtidig sterkt for å tillate ekstraordinære grep i den situasjonen som nå råder.
– EU handler om store prinsipper og møter med USAs president og så videre, og alt det er vel og bra. Men EU bør også handle om veldig konkrete ting, som regningen folk betaler hver måned. Prisene er høye. De må ned, og det kan vi få til i EU, sa han på vei inn til toppmøtet.
– Vi ruinerer befolkningen vår og statskassen vår med disse prisene. Da mener jeg vi bør gripe inn. Det er ingen enkel sak å gripe inn i markedet, men vi står overfor en krig. Da mener jeg vi må kunne ta ekstraordinære grep.
Slovakias statsminister Eduard Heger advarte samtidig mot å glemme hva som er årsaken til de høye prisene.
– Hovedårsaken til de høye prisene er Vladimir Putin.
(©NTB)
