En mål om 30 gigawatt innen 2040. Det er kjernen i regjeringens nye havvindsatsing. Statsministeren lover lønnsomhet både for selskapene og for staten.
– Dette er en merkedag i norsk industri- og energihistorie, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da planene ble lagt fram på en pressekonferanse onsdag morgen.
De to regjeringspartiene har vært under sterkt press fra Stortinget for å konkretisere et mål for satsingen på havvind i Norge. Og på pressekonferansen kom svaret: Regjeringen går inn for utbygging av 30 gigawatt havvind innen 2030. Det tilsvarer nesten den samlede norske vannkraften.
Støre vil ikke gi noe anslag over hvor mye utbyggingen vil koste. Men at den vil bli lønnsom på sikt, er han overbevist om.
– Det er kostbar industriutvikling. Det skal skaffes lønnsomhet i noe som er oppstartsteknologi. Men det store bildet er muligheten for en veldig lønnsom næring. Verden trenger kraft, og Norge trenger kraft. Dette er et produkt som det er stor etterspørsel etter for å nå klimamålene, sier Støre til NTB.
– Så dette kommer til å bli lønnsomt og noe som både fellesskapet og de selskapene som engasjerer seg, skal tjene penger på.
1.500 havvindmøller
På pressekonferansen ble det anslått at satsingen vil kreve om lag 1.500 havvindmøller langs norskekysten – opp fra bare to i dag.
Utbyggingen vil legge beslag på cirka 1 prosent av de norske havområdene.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er overbevist om at utbyggingen vil kunne skje på en måte som ikke kommer i konflikt med fiskeri, skipstrafikk og andre interesser på sokkelen.
– Vi har havområder som er fem ganger så store som landområdene våre – og landområdene våre er ganske svære, de også. Så dette er mulig å få til, sier Vestre til NTB.
– Det vil være veldig mye plass igjen til annen aktivitet.
Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag, er derimot skeptisk. Han frykter at havvindparkene vil kreve mer areal enn det regjeringen sier.
– Fiskerne opplever nå et enormt press for å ta i bruk nye områder til vindkraftformål, særlig i Nordsjøen. Både bunnfaste og flytende turbiner søkes plassert på relativt grunne områder til havs, noe som ofte er sammenfallende med våre aller beste fiskebanker og gyteområder, sier Heggebø.
Hybridkabler på bordet
De siste månedene har debatten også rast om såkalte hybridløsninger, der kraft kan flyte begge veier mellom Norge og Europa via vindparker til havs.
Kritiske røster har fryktet at slike hybridkabler i realiteten kan bli nye utenlandsforbindelser og bidra til enda høyere strømpriser i Norge. Bransjeaktører har derimot framhevet hybridkabler som en nødvendig betingelse for lønnsomhet i utbyggingene.
Nå bekrefter Arbeiderpartiet og Senterpartiet at hybridkabler fortsatt ligger på bordet som en aktuell løsning.
– Dette er vi fullt ut enige om, sier Støre.
Han forklarer at tre alternativer er aktuelle: Såkalte radialkabler som går rett fra havvindparkene og inn til land i Norge, radialkabler som går fra havvindparkene og ut til Europa, og hybridkabler der kraften går begge veier.
Vurderer grunnrenteskatt
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier valg av løsning skal vurderes fra prosjekt til prosjekt, men at det skal være en forutsetning at behovet for forsyningssikkerhet og kraftoverskudd i Norge ivaretas.
Det kan for eksempel sikres ved at hybridkablene har vesentlig lavere kapasitet ut fra land i Norge enn de har inn til land.
– Men med så stort omfang som det her er snakk om, så vil ikke all den kraften kunne brukes på det norske fastlandet. Da må noe kunne gå til eksport, sier Vedum til NTB.
Finansministeren varsler også at regjeringen vil utrede grunnrenteskatt på havvind.
– Målet er å sikre at en større andel av overskuddet i næringen hentes inn til fellesskapet, sa han på pressekonferansen mandag.
