Annonse
NTB
Artikkel
NTB
14 mai 2022 10:53
Del på Facebook
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier han ikke er tilhenger av Nato-medlemskap for Sverige og Finland.Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier han ikke er tilhenger av Nato-medlemskap for Sverige og Finland.Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Få dager før Finland og Sverige skal ta en historisk avgjørelse om Nato-medlemskap, setter Nato-landet Tyrkia seg på bakbeina. Lørdag møtes de i Berlin.

Opptakten til Natos utenriksministermøte i helgen tok en dramatisk vending da president Recep Tayyip Erdogan i Nato-landet Tyrkia offentlig tok til motmæle mot å slippe Finland og Sverige inn i alliansen.

Annonse
Annonse

En søknad fra de to nordiske landene er ventet de neste dagene.

Det som tegnet til å bli en fredfull medlemskapsprosess, kan dermed bli langt mer tornete. Alle 30 medlemsland må si ja for at Nato kan ta opp nye medlemmer.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NTB fredag at Erdogans uttalelser kom overraskende på ham.

– Jeg opplever at de samtalene som har vært i Nato til nå, har gitt uttrykk for at Sverige og Finland – som er nære partnere av Nato – har alle kvalifikasjoner til å bli medlemmer. Og det er Norges holdning, sa Støre.

Finland og Sverige møter Tyrkia

Lørdag og søndag samles Natos utenriksministre til et uformelt møte, det første i sitt slag, i Tysklands hovedstad Berlin.

Der er Finland og Sveriges mulige medlemskap i Nato ventet å være et hovedtema.

Ettersom helgens møte er av uformell karakter, er det ikke ventet noen formelle vedtak, får NTB opplyst.

Den svenske og finske utenriksministeren, Ann Linde og Pekka Haavisto, skal lørdag delta i en uformell middag sammen med resten av Nato-ministrene. Der skulle også Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg vært til stede, men han har meldt avbud på grunn av korona.

Lørdag skal også Linde og Haavisto møte Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu for å diskutere Nato-spørsmålet.

Vil bidra til nordisk sikkerhet

En viktig bekymring for Finland og Sverige har vært den såkalte «gråperioden» fra de to landene søker om medlemskap i Nato, til de formelt er ratifisert, og hvilke reaksjoner som kan komme fra Russland.

Nato har vært tydelig på at Sverige og Finland ikke vil få den samme beskyttelsen som artikkel 5 i Atlanterhavspakten gir før de er fullverdige medlemmer.

Annonse
Annonse

Også dette spørsmålet er ventet å stå på agendaen i helgen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt, som deltar på Nato-møtet i Berlin, understreker at Norge er innstilt på å trygge sine nordiske naboer.

– Norge er åpne for å bidra til nordisk sikkerhet, også før Finland og Sverige formelt blir med i Nato. Vi vil komme tilbake til det når det foreligger en søknad, sier hun.

Jobber med felles erklæring

Statsminister Støre har tidligere sagt til VG at Norge, Danmark og Island jobber med en felles erklæring for å understøtte Sveriges og Finlands sikkerhet etter de har søkt Nato-medlemskap.

Huitfeldt tror det blir «helt spesielt» å delta på helgens Nato-møte sammen med Sverige og Finland.

– De har jo vært Natos partnerland, men nå ser det ut som de vil søke om å bli medlemmer.

– Det er jo noe Norge har ønsket siden vi var med å etablere Nato. Vi har hele tiden ønsket både transatlantisk og nordisk forsvarssamarbeid, sier Huitfeldt.

Nytt arbeidsdokument

Foruten medlemskapssøknadene, skal utenriksministrene også diskutere Russlands krigføring i Ukraina, samt utkastet til det som blir alliansens nye «arbeidsdokument» – det såkalte strategiske konseptet.

Natos forrige strategiske konsept er fra 2010 og inneholder en formulering om at de allierte ønsker et «ekte strategisk partnerskap» med Russland.

Dette arbeidsdokumentet skal etter planen vedtas på Nato-toppmøtet i Madrid i juni, hvor det er også er muligheter for at Finland og Sverige får delta.

Finland tar en formell beslutning om Nato-medlemskap søndag etter at landets president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin tidligere i uken sa ja til å søke.

Sveriges regjeringsparti Socialdemokraterna skal legge fram sitt standpunkt søndag kveld.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Fakta om Nato-prosessen for Sverige og Finland

Sverige og Finland kan innlemmes i Nato på rekordtid, men prosessen ventes likevel å ta noen måneder. Innen utgangen av året kan begge landene være medlemmer.

• Finland sier ja til Nato-medlemskap, meldte president Sauli Niinistö søndag. – En historisk beslutning, sa han om regjeringens ja til å søke om medlemskap i forsvarsalliansen.

• Finlands statsminister Sanna Marin og president Niinistö sa i en felles kunngjøring 12. mai ja til Nato-søknad. – Finland må uten forsinkelser søke om medlemskap, sa de i en uttalelse da.

• I Finland er det presidenten og regjeringen som styrer utenriks- og forsvarspolitikken. Den finske nasjonalforsamlingen – Riksdagen – skal si sin mening mandag, før en søknad om medlemskap kan sendes til Nato.

• Det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna sier også ja til å søke om medlemskap i Nato. Det ble klart etter et møte i partiet søndag. – Det beste for Sverige og det svenske folkets sikkerhet er at vi går med i Nato, sier statsminister Magdalena Andersson.

• Mandag 16. mai er det debatt i den svenske Riksdagen fra klokka 10.30, og en formell beslutning fra svensk hold ventes etter dette.

• Både Sverige og Finland har sagt at de har forberedt søknadene mens diskusjonene om medlemskap har pågått, og at de dermed kan søke kjapt.

• De to landene skal ifølge svenske regjeringskilder være enige om å sende sine Nato-søknader samtidig. Det skjer trolig tirsdag eller onsdag, ifølge svenske medier.

• Søknadsprosessen starter med at Nato sender en invitasjon til landene som vil bli medlem. I Sveriges og Finlands tilfelle kan dette skje i løpet av bare 1–2 uker etter at søknadene er sendt, ifølge NTBs kilder.

• Normalt vil land som søker Nato-medlemskap, bli bedt om å gjennomføre en del reformer før de kommer videre i prosessen, men dette er etter alt å dømme ikke nødvendig for Finland og Sverige.

• Deretter må søknaden ratifiseres i nasjonalforsamlingene i alle 30 medlemsland. Dette kan i hvert fall ta noen måneder, og trolig kan Finland og Sverige tidligst slutte seg til Nato mot slutten av året.

• Nato-toppmøtet i Madrid 28.–30. juni blir en viktig milepæl. Da kan Sverige og Finland få politisk støtte fra resten av alliansen.

• Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg har varslet en rask prosess med henvisning til Russlands trusler om både militære og politiske reaksjoner dersom Finland og Sverige søker seg inn i alliansen.

• statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at Norge er enig med Danmark og Island om en rask ratifisering. Han åpner for at det kan skje alt før sommeren.

• De nordiske Nato-landene Norge, Danmark og Island jobber med en felles erklæring for å understøtte Sveriges og Finlands sikkerhet etter en eventuell Nato-søknad.

• Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa fredag 13. mai at han ikke er tilhenger av Nato-medlemskap for Finland og Sverige, og at det vil være en feil å innlemme dem i alliansen.

• Alle de 30 eksisterende Nato-landene må godkjenne nye medlemmer.

Kilder: TT, AFP, Nato

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Anne Mari Sandshamn 5 timer siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Arne AlmaasDu har så rett Arne. Å føre en dialog for en selv er ikke vanlig.
Bjørn Nøstvold 13 timer siden Venstre gir seg selv en rett venstre
Ønsker en forandring, stemmer en for forandring.
Vidar Hölm 1 dager siden Neste år er det igjen Stortingsvalg
"Nå er det ikke tid for «blame game», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til Sunnmørsposten 24. oktober. Jo, det ...
Vidar Hölm 1 dager siden Neste år er det igjen Stortingsvalg
Norges offentlige helsevesen er i full krise og det er det nettopp Arbeiderpartiet som har hovedansvaret for! Helsereformen 2002/Tore Tønne. ...
Ketil Strand Andersen 5 dager siden Skremmende fremtidsscenario
Bra innlegg. Valg til neste år, da gjelder det.
Terje Sundsbø 6 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
Hvor lenge kan motstanderne av Møreaksen skjule kostnadene med fortsatt ferge? "Når fergene avløses av Møreaksen frigis enorme mengder strøm, ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse