Få dager før Finland og Sverige skal ta en historisk avgjørelse om Nato-medlemskap, setter Nato-landet Tyrkia seg på bakbeina. Lørdag møtes de i Berlin.
Opptakten til Natos utenriksministermøte i helgen tok en dramatisk vending da president Recep Tayyip Erdogan i Nato-landet Tyrkia offentlig tok til motmæle mot å slippe Finland og Sverige inn i alliansen.
En søknad fra de to nordiske landene er ventet de neste dagene.
Det som tegnet til å bli en fredfull medlemskapsprosess, kan dermed bli langt mer tornete. Alle 30 medlemsland må si ja for at Nato kan ta opp nye medlemmer.
Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NTB fredag at Erdogans uttalelser kom overraskende på ham.
– Jeg opplever at de samtalene som har vært i Nato til nå, har gitt uttrykk for at Sverige og Finland – som er nære partnere av Nato – har alle kvalifikasjoner til å bli medlemmer. Og det er Norges holdning, sa Støre.
Finland og Sverige møter Tyrkia
Lørdag og søndag samles Natos utenriksministre til et uformelt møte, det første i sitt slag, i Tysklands hovedstad Berlin.
Der er Finland og Sveriges mulige medlemskap i Nato ventet å være et hovedtema.
Ettersom helgens møte er av uformell karakter, er det ikke ventet noen formelle vedtak, får NTB opplyst.
Den svenske og finske utenriksministeren, Ann Linde og Pekka Haavisto, skal lørdag delta i en uformell middag sammen med resten av Nato-ministrene. Der skulle også Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg vært til stede, men han har meldt avbud på grunn av korona.
Lørdag skal også Linde og Haavisto møte Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu for å diskutere Nato-spørsmålet.
Vil bidra til nordisk sikkerhet
En viktig bekymring for Finland og Sverige har vært den såkalte «gråperioden» fra de to landene søker om medlemskap i Nato, til de formelt er ratifisert, og hvilke reaksjoner som kan komme fra Russland.
Nato har vært tydelig på at Sverige og Finland ikke vil få den samme beskyttelsen som artikkel 5 i Atlanterhavspakten gir før de er fullverdige medlemmer.
Også dette spørsmålet er ventet å stå på agendaen i helgen.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt, som deltar på Nato-møtet i Berlin, understreker at Norge er innstilt på å trygge sine nordiske naboer.
– Norge er åpne for å bidra til nordisk sikkerhet, også før Finland og Sverige formelt blir med i Nato. Vi vil komme tilbake til det når det foreligger en søknad, sier hun.
Jobber med felles erklæring
Statsminister Støre har tidligere sagt til VG at Norge, Danmark og Island jobber med en felles erklæring for å understøtte Sveriges og Finlands sikkerhet etter de har søkt Nato-medlemskap.
Huitfeldt tror det blir «helt spesielt» å delta på helgens Nato-møte sammen med Sverige og Finland.
– De har jo vært Natos partnerland, men nå ser det ut som de vil søke om å bli medlemmer.
– Det er jo noe Norge har ønsket siden vi var med å etablere Nato. Vi har hele tiden ønsket både transatlantisk og nordisk forsvarssamarbeid, sier Huitfeldt.
Nytt arbeidsdokument
Foruten medlemskapssøknadene, skal utenriksministrene også diskutere Russlands krigføring i Ukraina, samt utkastet til det som blir alliansens nye «arbeidsdokument» – det såkalte strategiske konseptet.
Natos forrige strategiske konsept er fra 2010 og inneholder en formulering om at de allierte ønsker et «ekte strategisk partnerskap» med Russland.
Dette arbeidsdokumentet skal etter planen vedtas på Nato-toppmøtet i Madrid i juni, hvor det er også er muligheter for at Finland og Sverige får delta.
Finland tar en formell beslutning om Nato-medlemskap søndag etter at landets president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin tidligere i uken sa ja til å søke.
Sveriges regjeringsparti Socialdemokraterna skal legge fram sitt standpunkt søndag kveld.
(©NTB)