Det var problemer nok med å sikre mat til verdens innbyggere før Ukraina-krigen. Framover vil situasjonen bare forverre seg, mener både FN og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
– Vi står overfor en varslet sultkatastrofe. Vi har visst lenge at matsikkerheten ville bli utfordret i 2022, og krigen i Ukraina har gjort situasjonen verre. Verden har ingen unnskyldninger for å ignorere situasjonen lenger, sier Tvinnereim til NTB.
Kommentarene til Tvinnereim kommer også i lys av en ny FN-rapport lansert tidligere i juni, som slår fast at konsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina forverres.
Trolig vil 1,6 milliarder mennesker bli rammet på en eller annen måte, slår FN fast.
– Verden må håndtere disse problemene både på kort og lang sikt. De globale matforsyningssystemene er tydeligvis for sårbare når alt rakner på grunn av en krig, sier Tvinnereim.
Storprodusent
Ukraina er en av verdens største produsenter av korn og en av verdens viktigste matprodusenter. Etter invasjonen av Ukraina i februar har Russland blokkert havnene som sikrer eksport av det viktige kornet til verdensmarkedet.
Blokaden har sendt prisene på korn i været.
– I dag angriper Putins styrker landbruksområdene i Ukraina med granater og miner og okkuperer områder. De angriper landbruksutstyr, lagerbygninger, markeder, veier og bruer i Ukraina, skrev EUs utenrikssjef Josep Borrell i et blogginnlegg i helgen.
– Russland har gjort Svartehavet til en krigssone, de blokkerer forsendelser av korn og gjødsel fra Ukraina, men påvirker også russisk utskiping av varer, sier utenrikssjefen, som beskylder Russland for å operere med kvoter og avgifter på sin egen korneksport.
Russlands president Vladimir Putin mener på sin side at det er Vesten som har skyld i den globale matkrisen.
– Eventuell sult i de fattigste landene vil fullt og helt ligge på samvittigheten til USA og europeisk byråkrati, sa Putin i en tale fredag.
Han avviste at Russland hindrer ukrainsk eksport, og sa at Russland har mulighet til å øke sin egen eksport av både korn og gjødsel, og sa at landet kommer til å sende mat til Midtøsten og Afrika.
Økte levekostnader
– Det er Russlands krig som har skylden. Uten den hadde vi fått kornet ut av ukrainske kornlagre, mener Tvinnereim.
– Jeg er opptatt av at verdens ledere ikke om noen måneder skal komme og si at de ikke visste. Det haster å komme med politiske svar, og finansielle svar, fortsetter hun.
FN-rapporten fra tidligere i juni slår fast at milliarder av mennesker står overfor den verste levekostnadskrisen på en generasjon.
I tillegg anslår Verdens matvareprogram (WFP) at 345 millioner mennesker i år enten ikke har sikker tilgang på mat eller står i fare for å ikke ha det. Det er en økning på 200 millioner sammenlignet med før pandemien.
94 land, hjem til rundt 1,6 milliarder mennesker, er alvorlig utsatt for minst én dimensjon av krisen og ute av stand til å takle den, heter det i rapporten.
– Krigens innvirkning på verdens matsikkerhet, energi og finans er systemisk, alvorlig og økende, sa FNs generalsekretær António Guterres da rapporten ble lansert.
Ber om slutt på krigen
– Det er bare en måte å stoppe denne stormen som nå er i emning: Den russiske invasjonen av Ukraina må ta slutt, fortsatte Guterres.
Han mener at årets matkrise handler om manglende tilgang på mat, men at neste års matkrise kan handle om mangel på mat.
– Krigen truer med å utløse en bølge av sult og nød, som vil etterlate seg et sosialt og økonomisk kaos.
Han sier at han har bedt om at det jobbes med en avtale som skal sørge for trygg og sikker eksport av ukrainsk-produsert mat gjennom Svartehavet, og en uhindret tilgang til det globale markedet for russisk mat og gjødsel.
– Denne avtalen vil bli avgjørende for flere hundre millioner mennesker i lavinntektsland, mener Guterres.
Økende fattigdom
FN-rapporten anslår at ytterligere 58 millioner afrikanere kan bli rammet av fattigdom i år. Den ekstreme fattigdommen i Midtøsten og Nord-Afrika kan omfatte ytterligere 2,8 millioner mennesker. I Sør-Asia står 500 millioner mennesker i fare for å rammes.
– Det bør gjøres en konkret innsats for å sikre at kritiske forsyninger av mat og energi når de mest sårbare, slår rapporten fast.
– Heldigvis er det nå mange som kommer sammen for å sette dette øverst på den globale dagsordenen, sier Tvinnereim.
Hun skal denne uken i møter med både Verdens matvareprogram (WFP) i Roma og G7-landene der matkrisen står høyt på agendaen.
Ifølge Tvinnereim skal norsk bistand blant annet bidra til at afrikanerne skal kunne bli selvforsynte på eget kontinent, og hun sier at innsatsen for matsikkerhet i revidert nasjonalbudsjett er styrket med 200 millioner kroner.
– Vi vet at dette er en av de største, umiddelbare krisene. Krigen i Ukraina førte til omprioriteringer i budsjettet, men vi skal bruke mer på mat.
Akutt
I sitt blogginnlegg viser EUs utenrikssjef Josep Borrell til at sultsituasjonen i verden har blitt bedre gjennom flere tiår. Et utviklingsmål som ble fastsatt i 2015, var å få bukt med problemet globalt innen 2030.
Siden da har imidlertid utviklingen snudd, mye som følge av koronapandemien.
Verdens matvareprogram (WFP) anslår at tallet på underernærte har steget fra 132 millioner før pandemien til 276 millioner tidlig i 2022.
– Matkrisen var der før krigen, men krigen har gjort den verre, mer prekær og akutt, sier Tvinnereim.
(©NTB)
