Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
05 juli 2022 09:27
Del på Facebook
Laks er i særklasse den mest populære sjømateksporten vi har. I første halvår solgte vi over 534.000 tonn av fisken. Foto: Heiko Junge / NTB
Laks er i særklasse den mest populære sjømateksporten vi har. I første halvår solgte vi over 534.000 tonn av fisken. Foto: Heiko Junge / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Salget av norsk sjømat går så det gviner. I årets første halvår eksporterte vi for over 70 milliarder kroner.

Det er 16,4 milliarder kroner bedre enn samme periode i fjor – en verdivekst på 31 prosent, viser oversikten fra Norges sjømatråd.

Annonse
Annonse

Direktøren i Sjømatrådet bruker ordet «historisk». Bakteppet for den eventyrlige veksten er at matvareprisene øker, at etterspørselen stiger, samtidig som råvaretilførselen var lavere.

På et halvt år har Norge passert eksportverdien for hele 2015.

Sterkeste enkeltmåned

Juni var den sterkeste junimåneden noensinne – og det er også den best enkeltmåneden noensinne målt i verdi. Bare i juni ble det eksportert for 12,3 milliarder kroner. Den forrige rekorden ble satt i desember i fjor.

Imponerende tall, synes fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap). Han er strålende fornøyd.

– Dette viser hvor viktig sektoren er for verdiskapning, trygge arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, sier Skjæran, som lover at regjeringen i samarbeid med næringen skal jobbe for enda mer vekst.

Norsk sjømat er en høyt etterspurt merkevare, også i urolige tider, påpeker fiskeriministeren. Men vi må være forberedt på skiftende priser framover. Aktivt og langsiktig markedsarbeid blir viktig.

Rekordpriser på laksen

Som alltid er det laksen som selger best. Men også ørret, torsk, sei og hyse har hatt et rekordsterkt halvår. For makrell og sild har det ikke gått like godt – eksportverdien sank med henholdsvis 10 og 4 prosent sammenlignet med vårhalvåret i fjor. Kongekrabbe hadde også en nedgang på 8 prosent.

Konstituert administrerende direktør Børge Grønbech i Norges Sjømatråd forklarer at det ble produsert noe mindre laks – volumet sank 5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, samtidig som etterspørselen økte. Dermed ble prisene rekordhøye. Gjennomsnittsprisen for en hel laks økte fra 58,29 til 87,37 kroner kiloen.

På et halvår eksporterte vi 534.500 tonn laks. Polen, Frankrike og USA kjøpte mest.

Annonse
Annonse

Det er ikke første gang vi har sett rekordpriser og rekordverdi i kjølvannet av at etterspørselen vokser og produksjonen av atlantisk laks reduseres globalt. Det er fjerde gang siden 2010 at prisene løfter seg, så det er et mønster vi ser med jevne mellomrom, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Sjømatrådet.

Én årsak til økt etterspørsel er at restauranter selger mer sjømat.

Krigen påvirker sjømatsalget

Krigen i Ukraina har ført til endringer. Eksporten til Ukraina og Belarus er redusert. Og det stengte russiske luftrommet har rammet frakt til land som Sør-Korea og Japan. Samtidig har vi solgt mer laks til Frankrike og Italia.

Selv om salget går så det suser, peker Grønbech på at det kan ligge noen utfordringer framover.

* Høy matvareinflasjon

* Svekket kjøpekraft

* Utfordrende logistikk

* Økte kostnader for sjømataktører

* Lavere tilførsel av arter som laks, torsk, makrell og sild

– Selv om norsk sjømat har en svært sterk global posisjon og eksporten stadig setter nye rekorder, er det lett å glemme at også norsk sjømatnæring rammes av høy inflasjon og en galopperende kostnadsvekst, sier Grønbech.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 11 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrHvorvidt trafikken blomstrer eller ei, er avhengig av befolkningsutviklingen og næringsutviklingen. Hvis disse blomstrer, så vil også lokaltrafikken blomstre.
Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har i din kommentar tidlegare klip inn følgande: ""Ny E39 Ørskogfjellet- Vik fører til en innkorting av reisetiden mellom ...
Geir Ole Sætremyr 22 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDu har oversett det faktum at biltrafikken ikkje skal, eller kan blomstre.
Terje Sundsbø 23 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg har studert linken – den forteller at flere kjørefelt/nye veier raskt blir tatt i bruk, og dokumenterer at dette ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse