Russlands nasjonalforsamling skal utrede skroting av delelinjeavtalen med Norge. Det bør ikke tolkes om en tom trussel, mener Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.
Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble undertegnet i 2010 og opprettet en grenselinje mellom de to landene i Barentshavet.
Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået RIA vil presidenten for Dumaen, Vjatsjeslav Volodin, at nasjonalforsamlingen skal vurdere å skrote avtalen.
– Leder for komiteen Leonid Eduardovitsj Slutskij er her sammen med oss. La oss be ham om å se nærmere på denne saken og deretter informere medlemmene, sa Volodin.
Varamedlem til nasjonalforsamlingen Mikhail Matveev bemerket i Dumaen at avtalen ikke har vært positiv for Russland.
– Vi avsa 175.000 kvadratkilometer av Barentshavet til Norge. I dag ser vi hvordan Norge hindrer matforsyninger i å ankomme Svalbard, til våre bosetninger, sa han ifølge RIA.
– Alvor
Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen sier til NTB at det er all mulig grunn til å ta denne typen trusler alvorlig, særlig gitt det russiske handlingsmønsteret den siste tiden.
– I første omgang er det en slags trussel. Men hvis vi skal resonnere ut ifra det mønsteret russiske myndigheter har operert med de siste årene, er det ofte slik at slike trusler faktisk følges opp, sier hun.
Hun tolker det russiske utspillet som nok et tegn på at Russland i økende grad ser på Norge som en del av det kollektive Vesten, snarere enn en selvstendig pragmatisk aktør.
Dette fordi Norge har innført omfattende sanksjoner mot Russland på lik linje med resten av Nato og Vesten.
– Handlinger på norsk side tolkes ikke i beste mening, det tolkes bare inn som små komponenter i en større vestlig fiendtlig offensiv mot Russland, sier Wilhelmsen.
Historisk avtale
Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010, og ratifisert av begge land i på Akershus slott 7. juni 2011 etter 40 år med forhandlinger.
Overenskomsten ble undertegnet av Norges daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (nå statsminister) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Den trådte i kraft 7. juli 2011.
Den avklarer grenseforholdet mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet.
Overenskomsten inneholder også bestemmelser som sikrer videreføring av det omfattende og gode norsk-russiske fiskerisamarbeidet, samt bestemmelser om samarbeid om utnyttelse av mulige grenseoverskridende petroleumsforekomster i disse havområdene.
Bråk om Svalbard
Meldingen om at Dumaen vil utrede oppsigelse av delelinjeavtalen kommer få dager etter at Russland havnet i klammeri med Norge om frakt av mat og last til russiske gruvearbeidere i Barentsburg.
Russland anklaget onsdag forrige uke Norge for brudd på Svalbardtraktaten i forbindelse med dette, noe utenriksminister Anniken Huitfeldt avviste.
Ifølge Tass henviste Mikhail Matvejev fra kommunistpartiet til denne konflikten da han snakket om delelinjen i Dumaen,
– Avtalen ble den gang begrunnet med at den ville ha en positiv påvirkning på internasjonal sikkerhet, godt naboskap og vennskap. I dag ser vi hvordan Norge hindrer sending av mat og last til våre bosetninger på Svalbard, sa Matvejev.
– Legger press
Wilhelmsen tror Russland forsøker å spille opp til de statene som tradisjonelt har hatt en mer balansert linje mot Russland.
– De vil dytte på der de tror det er noe å vinne. Dette er en måte å legge press på Støres regjering for å bremse opp når det gjelder den fortsatte linjen med å straffe Russland for angrepskrigen mot Ukraina langs alle dimensjoner, sier forskeren.
Hun sier det vil være et stort symbolsk nederlag om delelinjeavtalen skulle opphøre.
– Det ville vært veldig trist og symboltungt. Avtalen symboliserer alt det Norge har fått til i samarbeid med Russland siden den kalde krigen. Den symboliserer også likeverdighet i relasjonen mellom Norge og Russland, og var en stor diplomatisk seier. Er det noe som skaper fred i verdenspolitikken, er det avklarte grenser, sier Wilhelmsen.
Ingen oppsigelsesklausul
Utenriksdepartementet svarer med å slå fast at de forutsetter at delelinjeavtalen ligger fast.
– Delelinjeavtalen inneholder ingen klausul om oppsigelse. Det er vanlig praksis at denne typen avtaler om fastsetting av grenser gjelder på ubestemt tid. Vi forutsetter at Russland forholder seg til dette, skriver pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet i en kommentar til NTB.
– Norge og Russland har gjensidig interesse av at delelinjeavtalen opprettholdes, skriver hun.
