Spørsmålet om beskyttelse av trueder arter fører ofte til en diskusjon om hvilke som må beskyttes først. Men noen arter er faktisk viktigere enn andre.
Bortsett fra eksistensen i seg selv er ikke alle arter like viktige. Noen er såkalte nøkkelarter som holder økosystemene sammen – og forsvinner de, vil mange andre arter forsvinne.
– Det er helt klart at ulike arter har ulik betydning, og noen er helt klart viktigere enn andre, sier Torbjörn Ebenhard, økolog og direktør ved Center for Biological Diversity i Uppsala.
Begrepet keystone-arter stammer fra den amerikanske økologen Robert T. Paine. Da han studerte organismene i tidevannssonen i Stillehavet i delstaten Washington i USA på midten av 1960-tallet, fant han at noen arter har uforholdsmessig stor effekt på omgivelsene, mens andre har svært liten påvirkning.
I sitt forsøk fjernet Paine alle sjøstjerner av arten pisaster og raceus i et konkret område. Veldig raskt endret hele økosystemet seg fundamentalt. Sjøstjernenes byttedyr, havskjell (en type krepsdyr) og blåskjell, begynte å formere seg over hele området når ingen holdt dem i sjakk. Resultatet var at alle andre arter i systemet ble fortrengt.
Tangbeltet forsvant og med tangen forsvant alle dyrene som levde på det: kråkeboller, sjøsnegler og skjell.
Det ble åpenbart at pisaster var en nøkkelart i systemet. Dermed var et nytt konsept i vitenskapen født. Paines oppdagelse er en av de viktigste noensinne innen økologi, og nye analyser om emnet publiseres årlig. Men hvordan identifiserer man hvilke som er nøkkelarter?
Hva vil skje?
– Det er viktig å finne ut hva som vil skje dersom en art forsvinner fra økosystemet, understreker Ebenhard.
Typiske eksempler på ekstremt viktige nøkkelarter er de to afrikanske elefantene, savannelefanten og skogselefanten.
Der elefantene blir borte, endres vegetasjonen radikalt, som igjen endrer faunaen. Omvendt, dersom elefantbestanden i et område vokser raskt, vil det også skje store endringer, slik det skjedde i Tsavo nasjonalpark i Kenya på 1960-tallet.
Elefantene beitet vegetasjonen i parken, trær og busker ble tynnet ut og ble erstattet av åpne gressletter. Kuduen, en løvspisende antilope, ble sjeldnere, mens gressetende dyr som bøfler og sebra økte i antall – noe som igjen førte til at bestanden av løver økte.
Det å bevare elefanter, som er en truet dyreart, blir dermed viktig for å bevare en rekke andre arter og har konsekvens for dyrenes innbyrdes forhold.
Lamaer og tigre
Vanligvis er det snakk om ulike kategorier av nøkkelarter. Vi har de såkalte systemingeniørene, artene som modifiserer miljøet og næringsgrunnlaget for andre arter. Elefantene er ingeniører, det samme er beverne.
En annen kategori er byttedyr som kan forekomme i store antall, for eksempel krillen i Antarktis. De små krepsdyrene forekommer i svært store mengder og fungerer som basisføde for hval, sel og pingviner. Hvis krillen forsvant, ville hele systemet kollapse.
Lemen, som er mat for en lang rekke av rovfugler og rovpattedyr, er også identifisert som en nøkkelart.
– Lemen har stor betydning for arter lenger opp i næringskjeden, men det er usikkert hva som er viktigst for systemet – lemener eller plantene de spiser, sier Ebenhard.
Tigre, løver og ulv er en tredje kategori, rovdyrene. De kan noen ganger kontrollere antallet byttedyr, for eksempel gjelder det ulvene i enkelte områder av Nord-Amerika. Antallet byttedyr påvirker igjen vegetasjon og mindre dyrearter.
Gran er en nøkkelart
Pollinatorene er en annen kategori, de såkalte mutualistene som gagner hverandre. I denne kategorien kan man finne både insekter, fugler og flaggermus. De er avhengige av blomstrende planter, som igjen er helt avhengige av dem.
Noen planter utgjør sannsynligvis en egen kategori.
Gran er helt klart en nøkkelart i land som Sverige og Norge.
– Grana står for mye og bygger opp hele økosystemet over store områder, sier Ebenhard.
Hva skal man da si om arter som ikke er nøkkelarter? Er de ubetydelige? Nei, men de er mindre viktige for systemet. Ofte er dette arter som har nære slektninger som kan erstatte dem hvis de forsvinner, for eksempel større og mindre skogmus, og mange av volummusene.
Kunnskapen om nøkkelarter er blitt viktig i arbeidet med restaurering av natur, der hensikten er å gjenskape den opprinnelige naturen. Det er flere prosjekter i gang i Europa der man prøver å gjeninnføre mange nøkkelarter som har forsvunnet, for eksempel bison, bever og gaupe.
Det er en vanskelig oppgave, men håpet er at mye av den delvis ødelagte naturen på vårt kontinent skal gjenvinne noe av sin tidligere storhet – med de fleste nøkkelartene på plass.
(©NTB)
