Det ble klart i dagens ekstraordinære styremøte i Helse Møre og Romsdal, hvor man enstemmig besluttet direktørens innstilling om å foreslå for Helse Midt-Norge, utsetting av innføring av Helseplattformen (HP) i Møre og Romsdal.
Vedtaket som ble besluttet:
-
Styret for Helse Møre og Romsdal HF anerkjenner at det er gjort store forbetringar i Helseplattformløysinga det siste året, men at det framleis står att viktige områder som må forbetrast.
-
Styret er oppteken av at arbeidet som no blir gjort knytt til forbetra brukarvenlegheit og optimalisering av Helseplattformen også omfatter løysinga for Helse Møre og Romsdal HF. Styret ber om at Helse Møre og Romsdal deltek aktivt i dette arbeidet.
-
Styret for Helse Møre og Romsdal HF viser til saksgrunnlaget og vil spesielt vektlegge den gjennomførte risikovurderinga og resultatet av denne. Styret anbefaler, basert på vurderingar rundt pasientsikkerhet og forsvarlig drift, å utsette innføringa av Helseplattformen i Møre og Romsdal HF slik løysinga føreligg i dag.
-
Styret for Helse Møre og Romsdal HF har merka seg at ei utsetting vil medføre økte kostnadar. Styret ber adm. direktør om å gå i dialog med HMN for å få fram dei økonomiske konsekvensane av ei utsetting.
-
Styret ber adm. direktør gå i dialog med HMN om ei ny plan for innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF.
Målet med Helseplattformen er å etablere en felles journal for spesialisthelsetjenesten, kommunale helsetjenester, fastlegene og pleie og omsorg. Pasientene skal også ha en mer aktiv rolle i forhold til egenregistrering, timeavtaler og innsyn i egen journal. Systemet skal målsatt sikre en mer effektiv offentlig helsetjeneste.
Allerede under innledningen av møtet, sa styreleder Ingve R. Theodorsen at dette var en av de vanskeligste sakene som har vært behandlet i Helse Møre og Romsdal.
Olav Lødemel, administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal, forklarte viktigheten av en med avklaring allerede i desember 2023 om Helseforetaket skal fortsette med eller utsette innføringen av Helseplattformen. Opplæring er planlagt startet i januar med opplæring av 1200 superbrukere i de tre første ukene i januar med oppstart den 3. januar. Opplæring for sluttbrukere starter i uke 4.
Det har vært gjennomført en grundig risikoanalyse av situasjon og løsning slik den foreligger i dag. Vi fikk i møtet presentert konklusjoner fra denne som gjorde vedtaket om å utsette innføringen direkte logisk. I forhold til kvalitet på løsningen hvor man har analysert "legemiddelprosess", "radiologi", "meldingsflyt og dokumentasjon" og "pasientflyt, oversikt og informasjon" ble konklusjonen lavest mulig score med risiko i rød sone. Konklusjon: Utrygg behandling og oppfølging av pasient etter innføring av Helseplattformen.
I forhold til risikovurdering rundt driftsutfordringer med samtidig drift og innføring av Helsesplattformen ble det også konkludert med risiko i rød sone, og at det i større grad sannsynliggjøres at innføring av HP rammer løpende drift i større utstrekning enn det som er planlagt i prosjektet.
En vurdering av alle delprosessene konkluderer med risiko i rød sone i forhold til pasientsikkerhet ved at man tar i bruk HP 27. april 2024.
Det ble også presentert både kortsiktige, langsiktige og utfordrende tiltak som kunne redusere risikoen. Noen av tiltakene ble også karakterisert som nødvendige men vanskelig realiserbare for innføring i april 2024:
- Ta ned elektiv aktivitet for å intensivere hospitering ved St. Olavs hospital i opplæringsperioden.
- Utvikle og endre HP for å unngå uheldig oppgaveglideing f.eks. til leger. Dersom HP arbeidflyt tillater det - beholde og forbedre dagens arbeidsflyter.
- Opprette bemanningssenter - vanskelig gjennomførbart på grunn av stor geografisk spredning i HMR
- Funksjonsfordeling og større endring i tjenestetilbudet innad i foretaket
- Slå sammen avdelinger og etablere vaktsamarbeid, lignende det vi kjenner fra ferieavvikling, over lengre tid for å frisette tid til opplæring/forbedring
Det knyttes nå spenning til de økonomiske konsekvensene av å utsette innføringen av Helseplattformen, og Helse Møre og Romsdal vil i samarbeid med Helse Midt-Norge utrede dette nærmere.
Et annet spennende spørsmål er knyttet til hvilke merkostnader og konsekvenser dette får for kommunene i Møre og Romsdal som allerede har innført Helseplattformen, og hvem som skal dekke denne regningen.
Man kan også stille spørsmål om mulige konsekvenser for det nye sykehuset på Molde, om det skulle vise seg at merkostnader, for det vil det bli uansett utfall, tilfaller det lokale helseforetaket.
