Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) forsvarer fortsatt systemet som har ført til at det er for lite melk i Norge nå. Men han innrømmer at klimaendringene vil føre til større svingninger.
– Det kommer til å være nok norsk melk, ost og rømme i butikkene, det blir ikke matmangel. Så det kan vi legge vekk, sier Pollestad til NTB kort tid etter et møte med Tine tirsdag.
Samtidig som Tine må blande inn utenlandsk melkepulver i produktene sine, og andre aktører klager over mangel på informasjon fra samvirket, har flere bønder fortalt at de får overproduksjonsavgift for å ha produsert mer melk enn kvoten rommer. Det er Tine som gir anbefalinger til staten om hvor store melkekvotene skal være.
Tine bommet
– Skjønner du da at enkelte stiller spørsmål ved modellen?
– Det kan jeg forstå. Men samtidig er det slik at hvis vi skal ha et landbruk i hele landet, så trenger vi kvotesystemet som legger begrensninger for hvor mye melk en bonde kan produsere, sier statsråden.
Pollestad er tydelig på at Tine har bommet i sine prognoser, slik at det er produsert for lite melk. Men han vil likevel først og fremst lære av dette.
– Å vrake hele systemet og bidra til å sentralisere melkeproduksjonen på grunn av denne hendelsen, det kommer jeg ikke til å gjøre.
Klimaet skaper problemer
En del av årsaken til melkemangelen er, ifølge Tine selv, at landbruket ble rammet av både tørke og flom i fjor sommer. Også i 2011 førte vått sommervær til problemer med leveransene av meieriprodukter – den gangen i form av den såkalte smørkrisen.
Og skal man tro klimaaktivist, høyskolelektor og landbruksekspert Thomas Cottis ved Høyskolen i Innlandet, er dette bare begynnelsen. Matproduksjonen blir vanskeligere for hvert år framover, og vi er for avhengige av import fra andre land, er Cottis' diagnose.
Pollestad er med på at det blir mer ekstremvær framover, og viser til at regjeringen har som mål å øke selvforsyningsgraden. I tillegg må man regne med at det blir større forskjeller fra år til år, mener han.
– De som har de ulike oppgavene, må kalkulere inn mer svingninger enn det som har vært vanlig til nå, for det vil bli mer ustabile vekstforhold.
– Drittår
Mens 2022 var et godt år med høye avlinger, kaller Pollestad 2023 «et drittår» og peker på klima som en av grunnene.
– Det å få systemet til å fange opp at ting er mer ustabilt, det må vi jobbe med.
Også Tines konserndirektør Ann-Beth Freuchen vedgår at klimaet kan skape vanskeligheter i fremtiden.
– Vi kan ikke garantere at dette ikke skjer igjen. Vi kan få værsvingninger. Men det vi kan gjøre, er på best mulig måte å sikre stabil melketilførsel i Norge, der vær er ett element av mange.
(©NTB)
