DNB hadde resultat før skatt på 12,3 milliarder kroner i fjerde kvartal, noe som bidrar til at banken kan betale ut rekordutbytte for 2023.
Samlet sett endte fjoråret med et resultat nær 40 milliarder kroner etter skatt for DNB. 7 av 10 kroner av DNBs overskudd kom fra andre deler av virksomheten enn personmarkedet i fjerde kvartal.
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i fjerde kvartal endte på 12,3 milliarder kroner, opp fra 11,2 milliarder samme kvartal året før.
Driftsresultatet før skatt i fjor endte på rekordhøye 53,1 milliarder kroner. Det er nær 10 milliarder kroner mer enn året før.
– Usikkerheten er høy
Norges Bank har hevet styringsrenten 14 ganger siden høsten 2021 for å få bukt med den høye prisveksten. DNB-sjef Kjersti Braathen sier norsk økonomi har vist seg usedvanlig robust. DNB tror fremdeles på en myk landing i løpet av dette året, sier hun.
– Men bildet er todelt. Det er svært tøft i noen bransjer, som for eksempel bygg og anlegg, mens det fortsatt er høy fart i blant annet energi- og leverandørindustrien, sier DNB-sjef Kjersti Braathen i en pressemelding.
Ifølge prognoser fra DNB Markets ligger lønningene an til å stige raskere enn prisveksten i år, skriver DNB.
– Ifølge Norges Bank kan vi få de første kuttene i styringsrenten mot slutten av året, og det vil være gode nyheter for mange husholdninger og bedrifter. Samtidig er det viktig å ha med seg at usikkerheten er høy, blant annet på grunn av den krevende geopolitiske situasjonen i verden, sier Braathen.
Utbytte på 16 kroner per aksje
DNB-styret vil for generalforsamlingen foreslå et utbytte på 16 kroner per aksje for 2023, i tråd med konsernets utbyttepolicy.
– Rundt halvparten av DNBs utbytte går tilbake til det norske samfunnet gjennom statens eierskap, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB. Med det foreslåtte utbyttet vil det for 2023 innebære omkring 12 milliarder kroner tilbake til fellesskapet, skriver DNB.
– Umusikalsk
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer på storbankens enorme inntekter i fjor.
– Disse tallene gjør vondt i lommeboka for bankkunder landet rundt, for dette er resultatet av surt innbetalte renter. Det er meningsløst at en statseid bank skal håve inn på rekordhøye rentemarginer i tider som dette. Rødt har flere ganger tatt til ordet for at statens eierskap skal brukes til å sikre bedre betingelser for DNBs kunder, og lavere renter, sier hun
– Selv om deler av dette utbyttet havner tilbake i statskassa, er det ikke der pengene burde være. De skulle vært brukt på redusere rentene og lette situasjonen for alle som sliter med å få endene til å møtes, sier Rødt-lederen.
