Uka før påske, da mange i Norge starter grillsesongen, serverer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en ny vurdering av helserisiko ved å spise grillmat.
Vi har hørt det før: Grilling innebærer risiko for dannelse av helseskadelige stoffer i maten. Flere av stoffene øker risikoen for utvikling av kreft. Ulike faktorer øker risikoen, og rådene har vært å «grille skånsomt» og unngå å grille over åpne flammer.
Men til nå har det vært en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i 2007 som har ligget til grunn. Der ble det understreket at kunnskapen om hvor mye skadelige stoffer som finnes i ulike typer grillmat, var mangelfull. VKMs vurderinger var den gang ikke tilstrekkelige til å anbefale en grense for hvor ofte man bør grille.
Mye har skjedd
– Mange forhold kan være endret siden VKMs forrige vurdering. Grillsesongen har blitt lengre og utvalget av matvarer og grilltyper har blitt bredere. I tillegg har det kommet ny kunnskap om uønskede helseskadelige forbindelser, såkalte prosessfremkalte stoffer, som oppstår ved grilling, skriver VKM om bakgrunnen for den nye vurderingen , som presenteres på et åpent møte 21. mars.
Prosjektleder Helen Engelstad Kvalem i VKM vil ikke avsløre noe på forhånd, men sier til NTB at det har vært fint å kunne jobbe faglig uavhengig og med sterk metodikk, med et tema som engasjerer og påvirker mange.
– Grilling er «folkeeie», sier Kvalem, som er klinisk ernæringsfysiolog, med doktorgrad i ernæringstoksikologi.
Grillfrelste voksne og ukontrollerte barn
I 2007 forelå det ingen oversikt over norske grillvaner: hvilke grillmetoder som benyttes i Norge, hvem som griller, hva vi griller og hvor mye.
Spesielt etterlyste VKM kunnskap om grillmatkonsum blant de som griller hyppig, for å kunne si mer om helserisikoen for dem, og om barns konsum av grillet mat, som er vanskelig å kartlegge. Barn kan spise grillet mat også i skole- eller barnehagetiden, der grilling over bål/åpen flamme er vanlig for eksempel på tur. I 2007 fant VKM de høyeste konsentrasjonene av såkalte PAH-forbindelser nettopp i pølse grillet på bål.
Ikke minst manglet det bedre kunnskap og data omkring innholdet av kreftfremkallende stoffer i ulike typer matvarer, analysert med nyere analysemetoder.
Dette vil vi vite
I bestillingen ber Mattilsynet VKM om å identifisere helseskadelige prosessfremkalte stoffer som dannes i større grad ved grilling enn ved steking. Om mulig skulle VKM vurdere helserisiko knyttet til konsum av grillmat sammenlignet med stekt mat. De har også hatt oppgaven med å lage en oversikt over rapporterte mengder av disse stoffene i ulike typer grillmat.
Mattilsynet har også bedt om oversikt over faktorer, for eksempel grilltype, grillmetode og matvare, som har betydning for dannelse av de identifiserte prosessfremkalte stoffene i grillmat.
Det kan nemlig være at det blir forskjeller når mat grilles på gass, kull eller briketter, eller om man griller med eller uten lokk.
Vurdering nå, anbefaling senere
VKM påpeker til NTB at deres oppgave er å samle inn og vurdere tilgjengelig og relevant kunnskap for å gjøre en vurdering av faktisk helserisiko. Med oppdatert kunnskap vil Mattilsynet i neste omgang kunne gi aktuelle og relevante råd til forbrukerne om ulike matvarer ved ulike grillmetoder.
Kvalem er fullt klar over at det sitter mange grillentusiaster og er spent på svarene.
– Vi har strenge rutiner rundt disse rapportene, så detaljene må vi vente med til vi legger fram rapporten på torsdag.
(©NTB)
