Etter 7 sereierunder ser man at alt er mulig for KBK. Eller – Gullet kan vi vel se langt etter. Vi er for langt bak allerede. Men ellers? Ellers er alt fra medalje til sisteplass mulig. Når Ålesund kan spille uavgjort på Lerkendal og slå Molde på Røkkeløkka. Når Sandefjord slår Viking borte og ligger tre poeng fra sølvplass etter syv runder, hva er ikke da mulig for KBK?
For KBK er ikke noe svakere lag enn Ålesund eller Sandefjord. KBK er bedre enn disse to lagene. Da KBK spilte jevnt med Tromsø for noen dager siden, spilte de uten sine to desidert beste spillere. Laget har to spillere som vil forsterke omtrent alle lag i elitedivisjon. Det er Qaka og Bamba. De andre spillerne kan være veldig gode innimellom, men KBK har kun to spillere med landslagsklasse. Da bør det legges til at svært mange spillere har utviklet seg veldig det siste året. Det tenkes særlig på Sørli og Hopmark.
Bamba og Qaka er forskjellen på muligheten for å gjøre et ekstremt godt resultat i år og å berge seg i divisjonen. Laget spiller på det man har: et kollektiv. En god innstilling. De fleste spillerne var overrasket over at ikke Qaka spilte mot Tromsø. Trener Michelsen fortalte til Tidens Krav at han forlangte maks innsats både på kamp og i trening.
Det er viktig å få skrudd Qaka på plass. Når det er sagt: Det er bare en trener som er like hyggelig som Christians Michelsen. Det er Ole Gunnar Solskjær. Ingen av dem har Menottis steinansikt. Tvert imot. Men de vinner hjertene hos publikum og dermed hos spillerne. Med slike trenere kan man utrette mirakler. Når Michelsen parkerer Qaka på benken, har han også gitt et signal til de andre spillerne. Her er det kollektivet som styrer butikken.
Derfor var det en god opplevelse å se både Bamba og unggutten Sørli gi alt i gårsdagens kamp for andrelaget. De som har hatt Ole Olsen som trener, vet også at troen på at man er et helt lag, er selve bibelen. De spillerne som kommer utenifra bør lære seg bud nummer én: laget er viktigst.
Ole Olsen presterte å inspirere en av de største goalgettere som noen gang har satt sine føtter i et par fotballsko i Norge, nemlig Ole Gunnar Solskjær. Tross ekstreme individuelle ferdigheter, var han som spiller lojal langt inn i ryggmargen. Hvem husker ikke den gangen han var på transferlisten hos Manchester United og nektet å la seg selge? Var det ikke Tottenham som var klare for å kjøpe ham? Men Solskjær ville heller spille på reservelaget til United. Da skjønner man hvorfor det fortsatt runger ”You are my Solskjar, my only Solskjar...”.
Når Qaka ble intervjuet i media før seriestart fortalte han at han ville bli solgt til en storklubb i løpet av et halvt års tid, maks et år. Ikke helt i Olsen eller Michelsens ånd, men samtidig skal vi huske: Noe særlig bedre fotballspiller har vi ikke sett på de fire øyene. Hvis Qaka gir jernet både på trening og kamp, må han få lov til å si nesten hva som helst til pressen. Alle er ikke som Solskjær, Leonardsen, Andersen for å ikke snakke om Anders Giske. Alle er ikke like beskjedne. Zlatan ville også ha blitt benket av og til i KBK. Og slik må det være. Attitude er det som skaper toppidrett og medaljer. Det er derfor en utfordring både for spillerne og trenerne.
Da Zlatan ble benket i Ajax, svarte han med å gi jernet. Det får bli meldingen til Qaka. Skal du lykkes som fotballspiller på øverste hylle Qaka, får du gi jernet, hele veien.
Trenerteamet i KBK har utfordringer med spillere som kommer fra ulike kulturer. Spenningsnivået og følelsene hos utenlandske spillere kan ikke sammenlignes med en som er vokst opp i stormkast og snøfokk. Det er derfor ikke noen lett oppgave lederne i denne klubben har hatt og har foran seg.
Nok en gang er det publikum som kan være limet, inspirasjonen og den avgjørende spilleren som sørger for at man opptrer som et lag. Ja, kanskje også media kan bidra til å samle kreftene.
Spiller Qaka fra start til helgen, får publikum gi ham samme respons som i siste kamp mot Godset. Så får Qaka og resten av laget svare på tiltale. Ikke etter at første omgang er ferdig, men fra dommeren blåser for avspark. Det er eneste mulighet for at KBK kan lykkes i år. Laget er ikke bedre enn at alle må gi alt. Både på trening og på kamp. Men da kan alt skje. Til og med kan man ta medalje.
