Mediebransjen går ut mot regjeringens forslag om halvering av postdager og frykter det vil gå hardt utover avisene. På Stortinget ruster Senterpartiet til kamp.
– Posten har gjennom sin historie bidratt til å gi like tjenester over hele landet. Dette bryr ikke regjeringen seg om når vitale deler av norsk infrastruktur nå skal styres ut ifra bunnlinjen til Posten, sier Senterpartiets Siv Mossleth til NTB.
Posten støtter regjeringens forslag om at posten bare skal leveres annenhver dag fra 2020.
Senterpartiet motsatte seg også stansen i ombæring på lørdag og nedleggelsen av den såkalte A- og B-post fra og med 1. januar i år. Nå står kampen om postombæringen på hverdagene.
– Så godt som alle har sendt en viktig pakke som må fram i tide. Eller ventet på en pakke man er avhengig av å motta om kort tid. Det er uakseptabelt at regjeringen gjennom dette forslaget skaper store problemer for alle dem som bor i distriktene, sier hun.
Advarer
Mediebransjen har også protestert mot forslaget til kutt i antallet postdager. I dag har Posten plikt til å levere aviser i såkalte ulønnsomme områder, og leverer rundt 150.000 aviser daglig over hele landet. Men regjeringen mener kostnadene til en slik avisomdeling ikke kan forsvares, og at få er helt avhengige av papiravisen siden alle har tilgang til nyheter andre steder, ifølge Klassekampen.
Sjefredaktør i Nationen, Irene Halvorsen, mener at for mange av avisene finnes det ikke noe reelt alternativ.
– Konsekvensen kan bli at det blir slutt på dagsaviser utenfor tettbygde strøk, sier hun.
Flere hundre millioner
Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser håper at et flertall i Stortinget vil sette foten ned for å kutte i antall postombæringsdager.
– Blir dette forslaget gjennomført, vil det ta livet av journalistikken, sier han til Klassekampen.
Mediebedriftenes landsforening (MBL) har satt opp et distribusjonsutvalg med representanter fra Schibsted, Amedia og andre mediekonsern for å finne en løsning på problemet, men prislappen blir svært høy.
– Det dreier seg om kostnader i mange hundre millionersklassen, sier fagsjef for næringspolitikk i MBL, Bjørn Wisted.
Vil ikke betale
Selskapet Kvikkas har i dag ansvaret for omdeling av lørdagsaviser i distriktene. Tjenesten koster 100 millioner kroner i året, men regjeringen ønsker ikke lenger å betale for dette.
Daglig leder Stig Kleive i Kvikkas sier til Klassekampen at selskapet er rigget til å påta seg mer ansvar, men at det ikke er foretatt beregninger av kostnadene ved å utvide avisomdelingen til også å omfatte hverdager. Sp frykter for følgene.
– Lokalavisene bidrar til å skape gode lokalsamfunn over hele Norge. De skaper samhold og gir både livskvalitet og mening. Gjennom denne grove sentraliseringspolitikken risikerer man å ta livet av en rekke lokalaviser, og det er et angrep på lokalsamfunn over hele landet, mener Mossleth.
Kan bli sjeldnere
I høringssvaret til regjeringens forslag går ikke Posten bare inn for å redusere ombæringen til annenhver ukedag fra 2020. Selskapet mener det fra 2022 bør kuttes til bare to dager i uka, og på sikt venter Posten at det bare blir én postombæring i uka.
I høringsbrevet går det fram at 95 prosent av det som i dag havner i folks postkasser, kan digitaliseres. En omlegging vil innebære at 1.500 årsverk blir overflødige, og at om lag 2.600 ansatte vil få endrede arbeidsoppgaver.
De fagorganiserte i LO-forbundet Postkom støtter forslaget fra arbeidsgiveren, men krever at det settes av minimum 18 måneder fra vedtak til gjennomføring.
– Erfaringsmessig vet vi at vi trenger den tiden for å finne gode omstillingsmuligheter for en så stor gruppe ansatte, sier forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom.
(©NTB)
