Planlegging, samferdsel, klima og miljø er lokalpolitiske områder som er direkte berørt av EU-politikk og EU-regelverk, viser en fersk undersøkelse.

En gjennomgang som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjennomført, viser at 49 prosent av alle sakene i kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av politikk, direktiver og forordninger fra EU og EØS.

– Det er med andre ord en betydelig berøringsflate mellom EUs politikk og regler og saker som behandles i norske kommunestyrer, skriver forskerne Marthe Indset, Arild Schou og Sigrid Stokstad i rapporten.

Sakene i kommunestyrene er som oftest berørt av rettslige forpliktelser og sjeldnere av politiske føringer og mål. I fylkestingene er det motsatt.

– Dette viser hvor viktig det er å ha kunnskap om og kontakt med EU-systemet også i lokalpolitikken, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen til NTB.

Ikke færre med årene
KS har bestilt undersøkelsen fra NIBR, ti år etter at det ble lagt fram en rapport som viste berøringspunkter mellom lokalpolitikken og EU i sju av ti saker. Den undersøkelsen er imidlertid ikke direkte sammenlignbar med de tallene NIBR og KS legger fram nå, fordi både metode og definisjoner er justert og endret.

Undersøkelsen fra 2008 tok for seg «potensiell berøring». Forskerne understreker at det ikke er grunnlag for å si at det er færre berøringspunkter i dag enn for ti år siden, siden den ferskeste rapporten tar for seg «faktisk berøring».

I kommunene handler berøringen med EU ofte om rollen som planleggingsmyndighet, mens de berørte fylkestingssakene handler om samferdsel, regional planlegging, klima og miljø, skriver forskerne.

Flere muligheter
Helgesen smiler litt av NTBs spørsmål om norske kommuner og fylkesting bør opprette verv som lokale «europaministre».

– Nei, ikke helt. Men nesten alle regioner og KS har kontor i Brussel. Vi bruker veldig mye tid på saker fra EU-hovedstaden, ikke minst for å fange opp programmer som Norge burde deltatt i. Her ligger det ubenyttede muligheter, sier Helgesen.

Hun mener at regjeringen kunne vært enda mer offensiv.

– Rapporten avdekker at det er vanskelig å spore regjeringens samordning med EU. De politiske målsettingene, intensjonene og strategiene er lettere å finne enn informasjon om hvordan departementer og direktorater utfører og følger opp arbeidet med for eksempel beste praksis og felles satsinger, sier hun.

(©NTB)