Kommunenes organisasjon KS og arbeidstakerne i LO, Unio og YS er enige om et sentralt tillegg på 5,2 prosent, på linje med frontfaget.
Det betyr en lønnsøkning på minst 22.000 kroner for 400.000 kommunalt ansatte. I tillegg er det sikret enighet om at kommunene skal utarbeide kompetanseplaner på alle nivåer, noe flere av arbeidstakerorganisasjonene har vært opptatt av.
– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger for å klare å forene svært ulike krav. Resultatet gir alle grupper i kommunesektoren reallønnsvekst, med god lønnsutvikling for både lavtlønte og ikke minst utdanningspersonell, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.
Fornøyde arbeidstakere
Også arbeidstakerorganisasjonene sier seg fornøyde.
– Dette er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget. Gjennom forhandlingene er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft, og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren, sier LO Kommunes leder, Mette Nord.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering til fordel for dem med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.
– Vi er fornøyd med at oppgjøret etter krevende forhandlinger sikrer reallønnsvekst som gir mer i lommeboken for den enkelte. Det var viktig for våre grupper nå, sier leder Trond Ellefsen i YS Kommune.
Mekling hos Akademikerne
I natt valgte Akademikerne å bryte det sentrale oppgjøret, så deres oppgjør med KS går nå til mekling – men dette gjelder kun 6000 ansatte. Det sentrale kommuneoppgjøret gjelder ikke Oslo kommune, der det også har vært brudd så oppgjøret går til mekling.
Reallønnsvekst har vært en viktig kampsak for arbeidstakerorganisasjonene i år. Hvis anslaget Teknisk beregningsutvalg har kommet med for prisvekst i år – 4,1 prosent – treffer, vil den gjennomsnittlige reallønnsveksten bli på 1,1 prosent med dette oppgjøret. Men både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) mener prisveksten ender enda lavere. I så fall blir reallønnsøkningen enda høyere.
Reallønnsutviklingen er hvor mye mer eller mindre du sitter igjen med når prisveksten har tatt sitt.
