Regjeringens oppgavemelding betyr ingen stor overføring av makt, midler eller arbeidsplasser til fylkene, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
– Regjeringen påstår at reformen er en stor satsing på fylkene, men i realiteten er dette kun et sentraliserende makkverk, sier Vedum i en pressemelding.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) la fredag fram stortingsmeldingen om hvilke oppgaver de nye, større fylkene skal få. Meldingen bygger på avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti.
– Fylkeskommunene blir større og skal få bedre muligheter til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Derfor får de nå større ansvar, blant annet for samferdsel, kompetanse og næringsutvikling, sier Mæland.
Ikke minst skal fylkeskommunene overta planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesveiene.
Bare starten?
I tillegg skal overføring av flere oppgaver innenfor blant annet kultur og barnevern utredes, og på pressekonferansen fredag gikk Mæland gikk langt i å love at resultatet blir at enda flere oppgaver overføres.
– Intensjonene våre er veldig tydelige. Dette er starten på noe som skal videreutvikles. Vi skal overføre ytterligere oppgaver fra staten til fylkeskommunene, sa Mæland.
Men Vedum mener reformen er en sentralisering, ikke en desentralisering, slik regjeringen hevder.
– Fylkessammenslåingene vil føre til at videregående skoler, veier og bredbåndsutbygging nedprioriteres og svekkes over store deler av landet. Vi vil ha gode tjenester nært folk, ikke fjernere fra folk, fastslår Vedum.
Senterpartiet har fremmet forslag om å oppheve sammenslåingen av Troms og Finnmark og det nye Viken. Denne uka gikk partiet et skritt videre ved å foreslå også stans i sammenslåingen av en rekke andre fylker.
– Vi kommer til kjempe mot regionreformen og sentraliseringen helt til siste slutt, sier Vedum.
– Opp til fylkene
Mæland avviser kritikken fra dem som hevder reformen i realiteten vil bli en sentraliseringsreform, men sier det er opp til fylkene å avgjøre hvor de lokaliserer oppgaver og kontorer.
– Jeg tror fylkeskommunen er opptatt av å være nærmest mulig innbyggerne. Jeg har tillit til at de organiserer seg på den måten som er best for hver enkelt fylkeskommune. Min oppgave er å flytte oppgaver fra staten til fylket, sa Mæland.
Stortinget har vedtatt at landet skal ha elleve fylker fra 1. januar 2020. Men særlig i Finnmark har mostanden vært stor. Så sent som torsdag opprettholdt fylkestinget et vedtak om å nekte å velge medlemmer til fellesnemnda som skal forberede sammenslåing med Troms. Samtidig fikk fylkesadministrasjonen beskjed om å utrede et forslag til prosessvarsel, et første skritt i en mulig rettsprosess for å stanse sammenslåingen.
(©NTB)