Etter at å ha engasjert meg i debatten om hvordan Kristiansund kommune driver sin eldreomsorg, har jeg fått utrolig mange tilbakemeldinger og innspill.  Det har vært mye edder og galle i de tilbakemeldingene. Det har vært mye frustrasjon og skuffelse.  Men jeg har også fått mange gode forslag om hvordan kommunen bør prioritere. Nå er det kanskje på tide at vi ser på mulighetene. Jeg håper at de som bestemmer i kommunen tar seg tid til å se på de forslag som kommer. Kanskje vi kan lage en folkelig idedugnad.

Jeg har sett hvordan systemet fungerer
I og med at jeg er nærmeste pårørende til en syk og gammel mor har jeg ved selvsyn sett hvordan dagens system fungerer. Jeg har truffet veldig mange gode mennesker i både hjemmesykepleien og på sykehuset i Kristiansund som gjør alt de kan for at de gamle syke menneskene skal få mest mulig pleie og omsorg. Jeg vil takke alle for at dere har gjort hverdagen bedre for min mor som nå endelig får en korttids sykehjemsplass etter å ha ligget mange dager på overtid på sykehuset.

Jeg beklager at situasjonen år for år er blitt vanskeligere for dem som jobber på «gulvet». Jeg har sett hvordan ressursene blir tatt fra disse velgjørerne som må løpe stadig fortere. Nå er det forslag om at flere ressurser skal tas vekk for at kommunen skal spare penger. Nå håper jeg at politikerne i bystyret bruker vettet før hele systemet klapper sammen.

Noe er feil med budsjettene
Jeg har møtt de menneskene som sitter på toppen av maktpyramiden i Kristiansund. Jeg tror også at de er gode mennesker og at de vil det beste. Men stadig trangere kommuneøkonomi tvinger dem til å komme med forslag til innsparinger. Og i og med at det er mange ansatte og mange utgifter knyttet til eldreomsorg, så er det lett å kutte i de budsjettene. Vi har dessverre laget en praksis om at det nærmest er umulig å overføre midler fra en budsjettpost til en annen. Problemet er at det er en systemfeil i hvordan pengene fordeles i AS Norge. Og den feilen er det i første rekke Stortinget som har ansvaret for.

Men verken politikere eller byråkrater kan løpe fra at man må prioritere.  Norge har aldri vært rikere, men likevel ser vi at det blir stadig mindre til dem som trenger de offentlige pengene mest. Det er gjort fatale feil i oppbyggingen av statsbudsjettet som forplanter seg ut til hele samfunnet. Det er årsaken til at mange mennesker føler seg glemt og forlatt.

Hele statsbudsjettet er blitt en labyrint med all verdens særordninger og refusjoner. Kampen er å finne frem i denne «gullkrokken» med sine sugerør. Der har mange konsulenter funnet en nisje for å tjene millioner av kroner.

Ekspertenes inntogsmars
De som har hatt ansvaret for eldreomsorgen i kommunen har sikkert hatt mange gode tanker om hvordan man skal få bedre kvalitet inn i denne omsorgen. De har på utallige konferanser, seminarer og workshop fått innspill fra all verdens eksperter som har sterke meninger om fremtidens eldreomsorg. Mange mener at kostbare sykehjem ikke er bærekraftig. Nå er det hjemmebasert omsorg som er løsningen. Og i de aller fleste tilfeller er det den rette løsningen så lenge folk er noenlunde friske og oppegående. Men det kommer en dag.

I mange år har eksperter stått frem og prediket disse nye løsninger. Varme, kostbare hender skal erstattes av roboter og all verdens velferdsteknologi. Jeg sier ikke at folk med myndighet er blitt hjernevasket av disse konsulentene, men de er i alle fall blitt sterkt påvirket. Jeg tror uansett at «blårussen» har hatt større innflytelse og gjennomslag enn de som sitter på geriatrisk spisskompetanse (medisinsk spesialitet om sykdommer hos eldre). Blåruss er heller ikke mest kjent for sine varme hender.

Nedleggelse av Rokilde - en katastrofe
Det som er problemets kjerne i Kristiansund er at bystyret har vedtatt å stenge ned sykehjemmet Rokilde. Nå er det revet – og det skal bygges opp et fremtidens omsorgssenter som skal skinne, og det er vel og bra. Det vil koste minst 312 millioner kroner minus refusjoner på 70 millioner.

Dette katastrofevedtaket om nedleggelse har ført til at byen er kommet total i manko på sykehjemsplasser og det skaper nå enorme problemer for mange mennesker og for mange familier.

Jeg er selvsagt for at vi har et mangfold av tjenester i eldreomsorgen. Og jeg synes at hjemmebasert omsorg er fantastisk så lenge eldre mennesker kan bo hjemme. Da er det flott med alarmer og andre tekniske hjelpemidler. Men det kommer en dag at mennesker ikke lenger kan bo hjemme. Mange havner på sykehus. Men problemet er hvor de skal sendes når de er ferdigbehandlet.

I veldig mange tilfeller er det totalt uforsvarlig å sende disse menneskene hjem igjen. Men kommunen har jo ikke sykehjemsplasser å tilby.

Selvsagt burde man ikke lagt ned Rokilde før man hadde alternative løsninger. Nå skal Rokilde bygges om til omsorgsboliger og for dem som trenger dagtilbud. Bygget skal fylles til randen av all verdens velferdsteknologi. Det blir sikkert bra. Men jeg forstår fortsatt ikke at kommunens ledelse så ensidig har satset på en hest. Rokilde kunne stått og så kunne man ha revet Barnehjemmet for å bygge opp en ny super fremtidsinstitusjon der. Og så kunne man ha bygget om Rokilde til fortsatt sykehjemsdrift senere. Sykehjem har ikke gått ut på dato selv om noen regnemestre av noen blåruss og forståsegpåere mener det. Ellers skremmer det meg at man fortsatt ikke har en detaljert plan for hvordan nye Rokilde skal drives.

Og hva med sykehusbygget som står der?
Jeg har alltid ment at det er galskap å stenge Kristiansund sykehus. Nå skal jeg ikke ta den diskusjonen i dette innlegget. Men vi bør jo ha en plan dersom luftslottet i Molde kollapser.

Men hva med mangfoldet?
Selvsagt skal vi fortsatt ha nok sykehjemsplasser til dem som trenger det. Hvordan det skal løses må være bli en prioritert sak i Kristiansund kommune. Dette med eldreomsorg blir uansett en valgkampsak. Det er og blir et folkekrav. Hva velgerne vil si til de politikerne som ikke bryr seg om dette tror jeg at jeg har svaret på. De blir ikke gjenvalgt.

Nå er det viktig å være kreativ og positiv. Hvordan skal vi få flere sykehjemsplasser? Hvordan skal vi styrke innsatsen for de som kan og vil bo hjemme? Hvordan skal vi utvikle omsorgsboligene? Og er tiden moden for å lage eldrekollektiv? Mange oppegående eldre mennesket har i dag et enormt problem knyttet til ensomhet.

Vi har mange positive erfaringer etter at psykisk utviklingshemmede er samlet i trygge bokollektiv. Kan dette være en løsning også for eldre mennesker? Her kan vi få både offentlige og private løsninger. Jeg vet at Husbanken kan være en sentral aktør for å finne de rette finansieringsløsningene for slike kollektiv.

Kanskje kommunen skal ta et initiativ til å lage en idedugnad? I stedet for å engasjere dyre konsulenter tror jeg at vi har nok oppegående mennesker i Kristiansund som kan bidra til at det kan bli en suksess. Jeg er ikke opptatt av å lage svadaplaner, men konkrete handlingsplaner som kan gjennomføres – og det raskt. Jeg stiller gjerne – og det gratis. Det er mange oppegående mennesker i Kristiansund som opplagt vil bidra. Tar du hansken ordfører Kjell Nergaard?