Sykehusene må bli mer utadvendte, mener helseminister Bent Høie (H). I den nye nasjonale planen er hovedgrepet økt samarbeid mellom sykehus og kommuner.
– Sykehusene må slutte å se seg selv som en lukket bygning. De må se seg som en tjeneste som også skal behandle pasienten hjemme og ha en samfunnsrolle som innebærer å være åpen mot lokalsamfunnet, sier Høie til NTB.
Det ble mye debatt da Høie for fire år siden la fram Norges første nasjonale sykehusplan. Den handlet mye om struktur, og det førte til omfattende diskusjon om hvor mange sykehus vi skal ha, hvor stort pasientgrunnlaget skal være og hvilke funksjoner sykehusene skal ha – som for eksempel akuttkirurgi.
Sykehusplanen for 2020–2023, som Høie legger fram fredag, handler mer om innholdet i tjenestene. Nøkkelord er mer samarbeid og kompetanse.
Kasteballer og svingdørspasienter
Opprettelsen av 19 helsefellesskap – som Høie lanserte i samarbeid med kommuneorganisasjonen KS i oktober – står sentralt i planen. Målet er at kommunene og sykehusene skal samarbeide bedre om oppfølging slik at man unngår at pasienter blir kasteballer i systemet.
Særlig har mange svært syke eldre og kronikere havnet mellom to stoler, erkjenner Høie, som mener helsefellesskapene vil bøte på problemene som fulgte med samhandlingsreformen.
VG kunne denne uken avdekke at kommunene de siste sju årene har betalt helseforetakene 1,4 milliarder kroner i dagbøter for utskrivingsklare pasienter de ikke klarer å ta imot.
– Det har handlet mye om å sende regninger fram og tilbake, og dessverre har også pasienter blitt sendt fram og tilbake – uten å oppleve at tjenestene henger sammen, sier Høie.
Dersom den nye ordningen med helsefellesskap fungerer etter hensikten, åpner Høie på sikt for å fjerne dagbøtene. Men han vil ikke si noe om når det kan bli aktuelt.
Flere skal få behandling hjemme
Andre områder som trekkes fram i sykehusplanen:
- Øke kompetansen innen psykisk helse – særlig skal barn og unge prioriteres.
- Akuttmedisinsk tjeneste skal i sterkere grad trekkes inn i samhandlingen med de øvrige helsetjenestene.
- Økt kompetanse og videreutdanning – særlig blant sykepleiere og helsefagarbeidere – er tiltak for å møte utfordringen med at befolkningen blir eldre. Sykehusene skal legge til rette for en heltidskultur. Det må tilbys lærlingplasser for helsefagarbeidere.
- Bruk av helseteknologi innebærer at flere pasienter kan få behandling hjemme. Høie nevner kreftsyke og pasienter med nyresvikt som eksempler.
Ap: Mer byråkrati
«Keiserens nye klær», sier både Ap og Sp om Høies nyvinning, helsefellesskapene.
– Det denne regjeringen gjør, er å innføre mer målstyring, mer innsatsstyrt finansiering og flere tellekanter, sier Kjerkol. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixArbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol er lite imponert. Ordningen innebærer mer byråkrati med prosesser som finner sted langt unna pasienten, mener hun.
– Det denne regjeringen gjør, er å innføre mer målstyring, mer innsatsstyrt finansiering og flere tellekanter, sier Kjerkol til NTB.
Sps Kjersti Toppe sier det er enorme utfordringer innenfor psykiatri, samhandling og akuttjenester. Hun er bekymret for at sykehusplanen ikke ses i sammenheng med finansiering og kommuneøkonomi generelt.
– Vi må bort fra økonomiske insentiver som dagbøter. Det har virket mot sin hensikt.
Hun påpeker at det er lovfestet at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal samarbeide.
– Slik sett virker det som Høie nå legger fram en lettvint og overfladisk løsning på noe som er et strukturelt problem i Helse-Norge, sier hun.
(©NTB)
