1. mai er en kampdag og en festdag. I år vil nok festen bli noe annerledes enn vi er vant til, men kampene for arbeidsfolk sine rettigheter og solidariteten med hverandre er viktigere enn noensinne.

Mange av oss har klappet for de vi trenger mest nå, men når applausen stilner, må vi ikke glemme hvem vi ikke kunne klart oss uten. Vi må vise dette – ikke bare med fine ord, men også i form av anerkjennelse, anstendig lønn og hele, faste stillinger.

Kriser avslører mye om et samfunn. Koronakrisen er den største krisen vårt samfunn har blitt stilt overfor på mange år, og hvordan vi møter den forteller mye om samfunnet vårt. Det handler først og fremst om solidaritet, og et samfunn der folk er villige til å stille opp for hverandre. Vi ser stadig eksempler på at veldig mange er villige til å strekke seg langt for å hjelpe og beskytte dem blant oss som trenger det aller mest. 

Likevel viser også denne krisen at samfunnet vårt er sårbart, og at forskjellene i samfunnet fort kan forsterkes. Den viser hvor avhengig vi alle er av fellesskapet, og viktigheten av at fellesskapet stiller opp når det er nødvendig. Vi må sørge for at når fellesskapet stiller opp, så skal dette komme fellesskapet til gode. Flertallet og ikke bare noen få.

Regjeringen har vedtatt flere krisepakker den siste tiden, men disse treffer ikke alle bransjer som trenger det. Mange små- og mellomstore bedrifter, opplever et kortvarig håp om lettelse, før de får beskjed om at de ikke fyller kriteriene og ender opp uten offentlig støtte. Dette må vi være klar over, og selv om det brukes store offentlige ressurser nå, vil mange komme betydelig svekket ut av krisen. Handle lokalt, bruk lokale tjenester. Dette er enkle, men viktige ting vi kan gjøre for å sikre lokale tilbud i tiden fremover.

Krisen viser tydelig hvem vi ikke klarer oss uten i samfunnet. Mange i yrkesgrupper som har blitt tatt for gitt er heltene i kampen mot sykdommen. Alle i helsevesenet sier seg kanskje selv, men også renholdere, transportarbeidere og butikkansatte står på for oss alle. De som nå jobber hardt for fellesskapet er ikke nødvendigvis de med høyest lønn. Selv om applaus og gode ord er fint, så må vi sørge for et skikkelig løft i disse yrkene, med hele, faste stillinger og en lønn å leve av.

430.000 mennesker er helt eller delvis arbeidsledige. De er ikke bare statistikk. De er 430.000 gode grunner til å markere 1. mai.  Vi vet at det kommer til å bli tungt for mange framover. Derfor må vi, i fellesskap, fortsette å stille opp for de som rammes, også etter at perioden vi nå er inne i er over.

Akkurat nå er det kanskje vanskelig å se for seg, men det kommer en tid etter krisa også. Der applausen har stilnet, og vi gradvis gjenopptar en vanlig hverdag. SV skal fortsette å kjempe for et samfunn med sterke fellesskap og små forskjeller. Et samfunn for vanlige folk, der de på toppen bidrar mer. Der alle kan lykkes og ingen blir gitt opp. Et samfunn for de mange, ikke for de få.

På 1. mai står vi sammen om mer rettferdig fordeling. Rettferdig fordeling av byrder og støtte, arbeid og fritid, av helse og muligheter. Vi deler godene, men også byrdene. Dette er det verdt å tenke på, selv om 1.mai også blir annerledes i år.

Av: Line Karlsvik
Leder Kristiansund SV